I kjølevannet av Insektsaken

Skrevet av Mehmet Denizer

Onsdag forrige uke skrev jeg om Andreas Egset som hadde blitt utsatt for insekter i frokostblandingen ”Go’ dag” og mottatt manglende og særdeles dårlig kundeservice fra AXA. Da han uten hell fikk kontakt med produsenten ringte han VG, og natt til fredag kunne hele Norge lese om episoden på VG nett. Først da kontaktet AXA Andreas.

Oddne Nerhus, markedsdirektør i AXA, ringte Egset og beklaget hendelsen. I følge Andreas tok direktøren seg god tid til å prate med ham og forklare saken. Han syntes det var synd at Egset måtte gå til VG før han ble kontaktet av dem. Andreas satte stor pris på at de ringte han og erklærer saken død for sin egen del. Han legger imidlertid til at det var på sin plass at en høyt i systemet ringte han.

Foto: Trond Solberg

Under telefonsamtalen forklarte Nerhus om deres rutiner og kontroller av at produktene deres er kvalitetssikret. Mattilsynet har jevnlige sjekker og insekter i AXA sine produkter er i utgangspunktet ikke et stort problem.
”Dette er tilfeller som utgjør promilleandeler av vår totale distribusjon i motsetning til for eksempel Gilde”. Markedsdirektøren føler også at VG tok hans uttalelser ut av sammenheng og satte AXA i dårlig lys.

Skaden allerede skjedd

Onsdag kveld, et par timer etter innlegget var publisert ble det registrert over 200 besøkende på denne bloggen. To dager senere var saken på VG.no og videoen Andreas tok ble publisert. Dette er svært skadelig for AXA som merkevare og hadde de - som de fleste storprodusenter har gode rutiner på - kontaktet Andreas tidlig i saken hadde Egset heller aldri gått til VG.
”Jeg ble utsatt for noe jeg krevde å få svar på. Når det ikke skjedde føler jeg at jeg har rett til å gå til avisen” sier BI-studenten.

Et godt omdømme hos kundene er noe bedriftene er svært avhengige av og avgjør om produkter velges eller velges bort. Det bygges opp av tillit over tid men raser uhyre raskt ned igjen, slik det har gjort nå. Hadde AXA håndtert saken profesjonelt hadde det aldri blitt sak ut av det. For oss som studerer markedskommunikasjon er det et ”text-book-example” på hvordan man ikke håndterer kriser sett fra produsentens side. Ikke fordi Egset fant insekter i maten sin, men fordi AXA viser at de ikke er interessert i å rydde opp med en gang. Dette er noe vi som forbrukere misliker svært sterkt.

Etter Andreas sin historie ble publisert på VG.no ble han kontaktet av andre personer via Facebook som fortalte lignende historier. En av dem var en jente som hadde opplevd å få en tegnestift i frokosten sin.     

AXA i Saksa
Jeg kan med stor sikkerhet kunne hevde at de som har lest saken mest sannsynlig velger bort produktet neste gang de skal handle frokostblanding.
Det vitner om et kjent merkevares fraværende evne til å ta tak i problemer de opplever rundt produktene sine.

I en artikkel om lignende hendelser fra 2007 uttalte markedssjef Oddne Nerhus følgende;
Når én pakke blir infisert blir gjerne de andre også infisert. Larver spiser seg gjennom papir og sprer seg. Det viktige å huske på her er at dette er mat som er produsert på en åker. Det finnes folk der ute som tror koteletter går fritt, men det gjør de ikke. Maten må produseres, men vi har svært gode rutiner for å sikre kvaliteten.

Det kan virke som AXA helst ser at slike episoder ”gjemmes under sofaen”. At man heller fokuserer på at de har rutiner for å sikre kvaliteten. Men hva skjer når slike hendelser faktisk oppstår? Hvilke signaler er man som bedrift interessert i at forbrukeren skal motta?

I 2006 ble det påvist E-coli bakterier i enkelte av produktene til Gilde.  Til sammen ble 18 personer syke, hvorav et barn døde. Dette er riktignok en hendelse av mer alvorlig karakter en Andreas sin med AXA, men jeg ønsker å poengtere strategien Gilde benyttet seg av.
Fra dag en viste de åpenhet, og at de tok ansvar. Media var for lengst over saken men det Gilde gjorde, i motsetning til AXA, var å være kontinuerlig i kontakt med media og publikum. De la seg panneflate og viste handlingskraft. Når en velger å håndtere kriser slik er det lettere for kunder i ettertid å ”glemme” slike ting men også få sympati for produsenten.
Bakterier og insekter er ting som ikke skal forekomme i norsk mat, men det er dessverre slik at det gjør det, tross strenge kontroller og rutiner. Det handler om å vise at man tar ansvar. 

Andreas har som tidligere nevnt lagt saken bak seg. Han er også blitt tilbudt et halvt års forbruk av AXAs produkter, noe han takket ja til. Dette skal han gi bort.
Jeg anbefaler AXA på det sterkeste å ta denne hendelsen på alvor. Det betyr imidlertid ikke bare å ringe fornærmede å beklage, men å gå inn i sine rutiner i produksjon, distribusjon og service. Andreas er ikke alene om sin opplevelse og det motbeviser mange av uttalelsene AXA har gitt. Jeg håper for deres del at bedriften gjør noe med sin måte å håndtere slike hendelser på, samt å forbedre budskapene de gir til media. For min egen del kjenner jeg dessverre at jeg gleder meg litt til å se en slik prosess - som trolig vil oppstå - igjen.  

Hvor er kommunikasjonen…?

Som mange av oss har kunnet lese og høre i de siste ukene, har det stormet rundt Senterpartiet og flere av deres statsråder. Det hele begynte med diverse gaver ulike politikere på tvers av partier og departementer, hadde mottatt i forskjellige sammenhenger. Videre har Senterpartiet blitt sentralt i media på grunn av saker om gaver i form av både armbånd og penger.

Med tanke på hva vi lærer på skolen om omdømmebygging og ikke minst hva som skader et omdømme, er det ikke vanskelig å skjønne at disse ulike sakene som har kommet frem har skadet både regjeringen, og ikke minst Seterpartiets omdømme. Jeg vil påstå at deres reliabilitet har blitt betydelig svekket i lys av de siste ukers avsløringer.

Korrupsjon! Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er noe jeg tidligere har tenkt at ”nei, vi er jo ikke korrupte i Norge”. Jeg føler det er et skummelt og ukjent ord som jeg nødig vil bruke om noen, i alle fall ikke politikerne våre som styrer dette landet. Det som er sikkert er at med en gang det ordet blir nevnt i forbindelse med et navn, en organisasjon eller i dette tilfellet et politisk parti, så er omdømme til det aktuelle partiet blitt betydelig skadeskutt, uavhengig om det er sant eller ikke.

 Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)

Det finnes mange saker som har blitt ”avslørt” i løpet av de siste ukene. Det jeg sitter og undrer på når jeg ser på nyhetene og hører statsråder som Navarsete, Kleppa og Riis-Johansen svare for seg i ulike intervjusammenhenger, er: ”Har ikke disse menneskene folk rundt seg som forteller dem hva de skal og ikke skal si, og ikke minst hvordan de skal si det?” Det er godt mulig at de som kan dette bedre enn meg synes at de svarer godt for seg, men jeg sitter ikke igjen med det inntrykket. Jeg synes toneleiet er arrogant og bagatelliserende, og jeg sitter igjen med en følelse av ansvarsfraskrivelse. Tanken min er at hvis jeg sitter igjen med disse inntrykkene, så er det jo noen andre som også gjør det. Jeg føler det er underlig at i dette tiåret, som på en måte har vært ”omdømmets tiår” (med saker som Yssen og Valla, Norsk tipping direktør og private hager, Telenor i Bangladesh og E.coli saken til Gilde) at et politisk parti ikke har kontroll på dette området – kommunikasjonen!

Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

Det siste jeg har fått med meg som jeg så på nyhetene på TV2 den 21.9.2010 er at ”Navarsete skylder på Kleppa”. Dette gjelder saken om at sjefen i Eidsiva (selskapet som har gitt senterpartiet den ulovlige pengestøtten) ble tildelt stillingen som styreleder i Avinor av samferdselsminister Kleppa. Navarsete sier i intervjuet at Kleppa var klar over pengestøtten, men Kleppa hevder hun ikke visste noe om en kobling mellom Eidsiva og Senterpartiet på det tidspunktet. Det er en kjent sak at media er god til å snu og vende litt på uttalelser, så det høres ut som om at de skylder på hverandre, men det er jo det inntrykket vi får, og det som påvirker omdømmet til partiet og statsrådene. Problemet er at de gjør heller ingenting for å prøve å snu denne kommunikasjonen som kommer ut til det norske folk. En partileder peker på, og legger skyld på en av sine egne statsråder?!

Foto: Scanpix

Det jeg vil belyse ved hjelp av dette innlegget er hvor skjørt og utsatt et omdømme er. *Det jeg undrer meg over er at når vi vet at det er flere og flere partier som ansetter kommunikasjons og medierådgivere, hvor er disse nå? Jeg føler ikke noe nærvær fra dem i Navarsete, Riis-Johansen og Kleppas saker. Som journalisten nevner i innslaget høres den siste kommentaren til Navarsete ut som om den er ”innøvd”, og sikkert i regi av en rådgiver. Men når det er så innlysende, så gjør det vel ikke saken bedre?  Blir spennende og se hvordan denne saken utvikler seg videre og hvordan SP kommer til å håndtere saken fremmover, men det er vel trygt å si at det ikke lover så bra for Senterpartiets politiske omdømme akkurat nå.

Skrevet av: Marita Muus-Falck

Debatten PR bransjen vil legge død?

PR Bransjen debatterer på sitt eget forum www.prprat.no om de skal skjule kundelistene sine - eller ikke.

En kundeliste sier svært mye om hvem man er, og hvor man vil.

Hvilke studenter som hopper inn i en beksvart kundeportefølje etter endt utdanning vet jeg ikke, men for meg er dette uaktuelt.

Skjulte kundelister kan like godt skjule kunder som ikke bør se dagens lys.

Visst det er viktigere å skjule kundene enn å tiltrekke seg de riktige kan man spørre seg hva målet er.

For mange er nok pengene viktigere enn rennome og de ansatte, og en slik strategi vinner ingen popularitetskonkurranse.

Selskaper som skjuler kundelistene setter fyr på pr fagets fremtid. Det forteller Ola Nordmann at bransjen har noe å skjule.

La kundene og medarbeide selv vurdere om byrået har erfaring og kompetanse. Ikke en flott logo eller fancy konsulentpriser. La det stå klart hvem avsender er, siden PR bransjen bedyrer å holde dette så mye mer hellig enn reklamebransjen.

Er ikke åpne kundelister første bud?

Kjære medstudenter,

Denne saken er også snakk om et generasjonsskifte. Når blekket på de tidligere PR rådgiverne går tom er det dere som tar over. Da bør man gå frem med et krav om full åpenhet.

En kunde som stolt tørr å vise hvilket byrå de velger innen PR, og det vitner om et godt kundeforhold. Dette vekker tillit til andre potensielle kunder. Tillit er det som trengs i disse mediedager hvor det ofte må kjøpes profesjonelt sammen med gode råd.

Selv ville jeg som sagt aldri jobbet I et PR byrå som gjemmer kundene i en mørk skuff. Et kontor med små vindusgløtter hvor offentligheten sjelden kommer til frister lite.

En generasjon som lever sitt liv offentlig i sosiale medier vil også ha vansker med å forstå et så lukket miljø. For hva er egentlig vitsen med å holde alt skjult visst England har dette som en bransjestandard? Er Norge så forksjellig at vi må holde alt skjult? Hva er så spesielt med Norge?

Flere av de kommunikatørene på PR-Prat som er mot en slik åpen ordning og holdning. De sier at man må legge ballen død.

Dere som er studenter kan gjøre en forskjell. Det er dere som skal spille denne ballen inn I fremtiden.

Et PR byrå har ikke så mange konsulent timer å tilby uten sine rådgivere.

Se hele debatten her: http://prprat.no/2010/08/30/den-vanskelige-apenheten/

Skrevet av: David Vox

Et eple for en Apple?

”Henrik har kommentert foreleserens blogg.”

” Mehmet har skrevet et eget blogg innlegg. ”

”Heidi har kommentert Henrik og Mehmet sin blogg”.

”Foreleseren har kommentert kommentaren”

I dag har vi fått en ny vri på student og lærer forholdet. 

Dialogen kan nemlig forsette utenfor klasserommet, på utallige sosiale nettverk. 

Den kan starte på en blogg og forsette på en Twitter konto.

De sosiale mediene gjør at studenter kan få foreleserens interesse inn i sin sosiale hverdag. 

Foreleseren kan på sin side skape  oppmerksomhet rundt faget. 

De kan også starte en dialog med studenter de vanligvis ikke når. 

Studenter som kanskje ikke tørr å rekke opp handen i timen, eller som orker å være engasjert 0800 om morgenen.

Den faglige delingen av informasjon blir med dette bedre. 

Alle kan dele informasjon og fortelle hva som skjer i sitt nettverk.  

Alle har noe å bidra med.

I denne dialogen er det dessverre svært mange studenter som ikke henger med. Man kan spørre seg om engasjementet for faget de studerer er borte, eller om de har falt fra fremtidens klasserom.

I USA fungerer mange karaktersystem på universitet og høyskoler som et direkte grunnlag av studentens engasjement. Deltakelse resulterer i karakterer. Man må være aktiv for å bli hørt. Dette er som musikk  for våre ører som kommunikatører. Vi som skal jobbe med reklame trenger å lære de ulike varselropene. Reklame eller Reclamare kommer fra latin og betyr ”Den som roper høyest” Eller ”Den som roper igjen og igjen”

Med sosiale medier kan man lettere bli lagt merke til.

I Norge sitter studentene 3-9 timer hver dag og er passive. 

De fleste sitter på Facebook samtidig som foreleseren twittrer i vei om ulike modeller. 

Noen studenter leser forelesernes blogger, og ”følger” de som foreleseren følger på Twitter. 

De finner et nytt nettverk av kunnskap, og verdifulle kontakter. Disse kontaktene kan de også følge , og legge merke til hva de sier om hvilke tema til hvilken tid. En møteplass de vanligvis ikke ville kunne deltatt i før de var ferdig utdannet. Kommunikasjonen som tar faget videre skjer nå på i sosiale medier. Er du pålogget?

Sosiale medier klassen på BI ser dette tydeligere da deres jobb er å være ”sosiale”. 

Fremtidens klasser vil nok derfor bære preg av å vise sine særpreg offentlig gjennom sosiale medier. Det skaper ikke bare en offentlig interesse for faget hos noe, men en long tail effekt for skolene markedsføringsmessig. 

De elevene som er ”på” og som systematisk presenterer synlige resultater knyttet til faget i det offentlige rom vil også få lærerens oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan være verdifull for karakterene. Men lærerens followers på twitter kan ha en enda større verdi: De kan gi jobb.

Før i tiden måtte man gjerne sette et flott eple på pulten til læreren. Kanskje ville presentasjonene gjøre at vedkommende fikk kontakt med noen som var viktig for en bra jobb. I dag skriver jeg rosende kommentarer på min Apple. Et eple med langt flere funksjoner, som alle kan ta i bruk. Å gi foreleseren et eple på pulten i dag ville fremkalt rare blikk fra elever og forelesere. I dag er det mer normal å følge på Twitter og kommentere direkte. 

- Appludere å engasjere.

Elevene som er passive vil nok være de som føler seg forbigått i denne prosessen, for skal man være fremtidens elev må man også følge med på det som skjer. Informasjon som er relevant kjøres forbi i tusenvis av kanaler hver dag – og man skal sette av tid og kjenne de riktige verktøyene for å få den informasjonen som er relevant.

En påstand innenfor sosiale medier er at ”informasjonen som er relevant finner deg.” Men visst du studerer et fag ingen av dine venner gjør, er ikke dette alltid tilfelle.

Det er derfor like viktig å innhente kunnskap om de riktige vektøyene tidlig for å få den beste informasjonen. Det holde rikke lenger å bare ”studere”

Skal man i uansett yrke holde seg oppdatert, hjelper det ikke å håpe på at Dagsavisen, DN eller AP serverer bransjerelatere artikler. Man må være ”på” hele tiden.

Heldigvis finnes det mange verktøy som gjør søkingen lekende lett, og disse verktøyene bør i fremtiden kanskje bli en ”menneskerett” å kunne. Uten de vil en del mennesker simpelten stagnere i en informasjonsalder som er blitt så spesifikk. Informasjon som ligger i ”nettverksklynger” og som man må ”adde” for å få tilgang til.

I klasserommet er alltid aktiv læring best. 

Slik mange fag fungerer nå, pugger mange studenter pensum 3 dager før eksamen. 

Det blir som en pedagogisk bulimi som hjernen kaster opp igjen etter boken er lukket. 

Svært lite forblir nytting informasjon til fremtidige arbeidsgivere. I sosiale medier arbeider vi med konkrete oppgaver, verktøy og ekte bedrifter.  Her er det pålagt å ha en blogg og en twitter konto.

Studenter og forelesere som er aktive i sosiale medier og bruker verktøyene vil også lære mest. De får også vist seg, og kan bli fanget opp av fremtidige arbeidsgivere.

Selv om det finnes uskrevne regler for å snakke med lærere gjennom sosiale medier enda, kan det være enormt mange positive fordeler.

De ulike fordelene vil dessverre bare de som er pålogget i sosiale medier forstå. Ikke de som tar digitalt selvmord fordi det blir for vanskelig å forstå en ny digital og sosial informasjonsalder.

 

Insekter funnet i AXA frokostblanding

I en studentleilighet i Nydalen starter Andreas Egset søndagen sin med frokostblanding, slik han gjør hver dag. Han heller fullkornblandingen og melk i en bolle, skrur på Tv-en i gjenskinn av høstsolen og nyter blandingen som ønsker han en ”Go’ dag”

Etter han har fått i seg en tredjedel av porsjonen oppdager han, noe han trodde var korn og rosiner, i realiteten viser seg å være krypende, sorte insekter og hvite larver. Han stormer til toalettet for å kaste opp da han forstår at hans verste skrekk, insekter, har inntatt magesekken hans.

Noen dager før hadde han kjøpt to pakker AXA ”Go’ dag” fruktmüsli. Etter skrekken med den første pakken bestemte han seg for å ta video idet han åpnet pakke nummer to. En forseglet pakke skjæres opp med kniv og ut renner det korn, frø, müsli, biller og larver.

I en slik AXA Go'dag frokostblanding ble insektene funnet.

Han undersøker andre varer i skap og hyller men finner ingenting som tyder på at insektene kommer fra andre steder enn ”Go’ dag” pakken. Utløpsdatoen på produktene går ikke ut før 2011.

Rasende skriver han Mail til AXAs kundeservice, som hevder de setter stor pris på henvendelser dersom en har kjøpt et produkt med kvalitetsfeil eller mangler.

Andreas’ E-post til AXA kundeservice. Sendt søndag 19. september:

I dag, som alle andre dager, startet jeg dagen med frokostblanding, kaffe og nyhetskanalen. Uten å se på maten jeg spiste til enhver tid, var blikket mitt festet til dagens nyhetsoverskrifter. Men da jeg tok en titt ned i frokostbollen, så jeg til min forskrekkelse at det som tilsynelatende så ut som rosiner og mørkere korn, var små svarte biller. Noen levende, de fleste døde. Jeg hadde dessverre spist en tredjedel av porsjonen, så resultatet ble oppkast ut av en annen verden! Dette skal bare ikke forekomme!

Jeg ble nødt til å sjekke resten av skapet for å se om det kunne stamme fra noe annet, men det kom verken fra pastaen eller risen som var det eneste som ikke var vakuumpakket mat i skapet. Og etter antallet biller i porsjonen min, var det ikke tvil om at frokostblandingen var kilden til krypene.

Vedlagt har jeg sendt bilder av billene, så dere selv kan se hvor ubehagelig denne hendelsen var. I tillegg har jeg puttet innpakningen til frokostblandingen i plastpose og beholdt den inntil videre. Jeg har også video av disse krypene i aksjon, men dette var for stort for å legge ved i Mailen.

Utenom konstant kvalme i dag, håper jeg dette ikke medfører at jeg skulle bli syk.

Ettersom jeg henviser meg til dere først, ser jeg helst at jeg blir kontaktet for å få en forklaring på dette. Denne saken anser jeg som så drøy at i hensyn til andre, og for å unngå at dette ikke skal skje igjen, vurderer å ta saken videre. 

- Andreas Egset

Bilder av insektene i frokostblandingen. De røde ringene viser kun enkelte av insektene. Foto: Andreas Egset

Kundeservice på sitt verste?

Den frustrerte BI studenten venter hele søndagen uten å få svar. AXA ringer ikke, de tar seg heller ikke bryet med å sende en Mail. Mandagen er likedan, ingen telefon, ingen Mail. Han anser en slik hendelse som en alvorlig hastesak for AXA sin del, men bestemmer seg for å gi den sterke merkevaren, enda en dag før han eventuelt skulle gå hardere til verks. Tirsdagen går og på ettermiddagen får han nok.
 
Uten å ha blitt kontaktet på noe som helst måte fra AXA ringer han selv til kundeservice. Egset forteller om sin ekstremt ubehagelige opplevelse og ønsker å vite hvorfor og hvordan en slik alvorlig sak kan overses. To dager før hadde han sendt en E-post han regnet med ville skape stor oppsikt hos AXA. Han tok feil.
På telefon sier damen som hadde ansvaret for kundeservice at hun hadde vært syk og beklaget dette. Representanten beklaget også opplevelsen hans men trøstet med at også hun hadde opplevd det samme (!)

”Sånn skjer når vi ikke sprøyter blandingen med kjemikalier”
skal AXA kundeservice ha sagt i følge finansstudenten ved Handelshøyskolen BI.
Hun registrerte hendelsen som sak, tok kontaktopplysningene hans og spurte om å få tilsendt frokostblandingen. Hun lovte også at en forbrukeransvarlig fra AXA skulle kontakte han på onsdag - dagen etter.


Onsdag klokken 14.00 stenger kundeservice. Da har de hatt fire timer åpent. Tre dager har han aktivt prøvd å komme i kontakt med AXA. Han klarer heller ikke å finne de i sosiale medier. Etter de bryter løftet om å ringe han opp igjen får han nok. Han kontakter VG. 
 

VG dukker, ikke så veldig overraskende, raskt opp og intervjuer han. De ber han fortelle om saken, titter på den plastposeforseglede frokostblandingen og tar bilder. De ber han sende videoen han har tatt som bevis for eventuell konfrontasjon i møte med AXA.

Jeg har valgt ikke å kommentere ”Go’ dag” produsentens håndtering av saken før de eventuelt svarer for seg, og for sin egen del forhåpentligvis legger seg panneflate for både insekter i deres produkter og for det som mildt sagt kan beskrives som  dårlig kundeservice.  

Da gjenstår det å se et eventuelt oppslag i VG og hva AXA har å si til sitt forsvar.
For Andreas’ del, som har spist ”Go’ dag” så lenge han kan huske, forsikrer han om at han aldri igjen vil spise produktet.

Saken følges opp av undertegnede.

Mehmet Denizer

Markedskommunikasjon
Handelshøyskolen BI

Kuene bestemmer!

Etter å ha sett uendlige mange ku-le twitringer de siste dagene, ble fristelsen for stor og jeg måtte klikke meg inn. Hva var det som trigget Nils Apeland, Kondomeriet-Kjersti og Eva Sannum til å twitre om kuer?

Ny konkurranse

Det viser seg at Kuene bestemmer er Tines nye Litago-stunt på nett. Litago har tidligere hatt ulike konkurranser når det gjelder semesterets smak på Litago-melken, som f.eks KuKaos. Våren 2010 lanserte de spillet KuKaos, som var en konkurranse hvor de fire spillerne som fikk høyest poengsum vant én ukes jobb med å bestemme smak, emballasjetekst, design og kommunikasjon.

Men nå er det altså kuene som bestemmer. I samarbeid med deg så klart. På en koselig gård har Litago delt opp jordet i 25 ruter, hvor hver rute representerer én smak. Ti ekte kuer skal i fem dager bo på dette jordet, og den ruten som får flest kubesøk blir den neste Litago-smaken. Hver dag skal det også arrangeres en aktivitet i en av rutene, og det er her publikum kommer inn. Det gjelder med andre ord å være kreativ for å få din aktivitet med.

Interaktivt

Kuene er selvfølgelig på Twitter, og hver ku vil derfor twitre hva de driver med og hvor de befinner seg. I tillegg kan du følge kuene via live-kamera på jordet. Ku-Big Brother med andre ord, men siden det hovedsakelig er myntet på barn er det tvilsomt om vi kommer under dyna hos Litago-kuene. Heldigvis. Kuene er også på Facebook, sannsynligvis fordi størsteparten av målgruppen deres bruker Facebook heftigere enn Twitter.

Kilde: print screen / privat

Twitter har likevel vært en rask motor for å få ut b(k)udskapet til folket. Fra kl 11 til 18 i dag har hele 23 personer twitret om kuene i følge real time-søk. Det er kanskje ikke så mye i forhold til mange andre aktuelle saker, men nå er dette snakk om at voksne mennesker twitrer om det som i hovedsak er en barnekonkurranse. Kanskje det er et resultat av Tines POST-tilnærming i den sosiale strategien sin; det er ikke først og fremst teknologien (Technology) du bør fokusere på, men menneskene (People). Barna klarer de nok å fange opp andre steder også, men klarer de i tillegg å få grep om foreldrene har de et nokså bra utgangspunkt for å selge mye Litago-melk denne høsten. Som pialise twitrer: ”Litago på web får meg til å sitte og se live-sending av kuer på et jorde. Føler meg dum!”

Uansett hvor dum man måtte føle seg fordi man klikker seg inn på siden og ser ferdig hele filmen, er det virkelig et tegn på at dette funker. Personlig drikker jeg sjelden eller aldri melk, men har likevel brukt en times tid på å se filmen om kuene, og sjekke de ut på Twitter og Facebook. Et artig og ku-lt stunt fra Tine, som ut ifra Twitter-responsen tydeligvis engasjerer flere enn bare primærmålgruppen.

Man kan si mye om meierigiganten Tine, men markedsføringen deres i sosiale medier når det gjelder Litago er alt annet enn feilslått!

- Heidi Lois Ravnås

En titt på Facebook Places

Facebook Places

Den 18. august i år lanserte Facebook applikasjonen Places i USA for nett og mobil. En applikasjon som gjør det mulig for brukere å dele sin geografiske posisjon, finne venner som er i nærheten og ”sjekke inn” sammen med dem.

Du har kanskje vært i parken en dag, og senere finner du ut at noen av vennene dine var i den samme parken, bare noen hundre meter unna! Med denne applikasjonen kunne du ha logget inn på Facebook Places via mobilen og sjekket på kartet om det var noen kjente i nærheten, for så og finne dem og ”sjekke inn” hos dem.

Se video av hvordan tjenesten virker her

Ikke den første

Selv om dette er en relativt ny trend er ikke Facebook Places den første tjenesten som tilbyr brukerne å dele sin geografiske posisjon. Foursquare, en internett- og mobiltjeneste, startet allerede i 2009. Da var det kun mulig å sjekke inn i et begrenset antall byer rundt om i verden. I januar i år fikk tjenesten en oppgradering som gjorde det mulig å sjekke inn på steder rundt om i hele verden. I slutten av august i år nådde Foursquare 3 millioner brukere.

I tillegg til Foursquare så tilbyr Gowalla og Booyah mer eller mindre den samme tjenesten. Det som skiller disse fra Facebook Places er at de har et spillelement i seg. Du får blant annet ulike belønninger ettersom du besøker steder.

Twitter Places har siden november 2009 latt sine brukere inkludere sin posisjon i sine tweets. Denne tjenesten har derimot ingen mulighet til å sjekke inn på steder og invitere andre dit.

Til tross for at Facebook har ventet til nå med å komme på banen med sin lokaliseringsbaserte tjeneste, er det først nå verden for alvor vil få øynene opp for denne teknologien. Med over 500 millioner brukere er det et faktum at mange vil komme til å ta i bruk tjenesten. Og at den vil spre seg raskt.

Nye muligheter for markedsføring

I tillegg til det sosiale aspektet ved Facebook Places, vil det også bli en arena for bedrifter til å markedsføre seg på. Internettmagasinet Fastcompany skrev dagen etter lanseringen av applikasjonen en artikkel om de mange mulighetene den gav for markedsføring. Bedrifter vil kunne merke av sin posisjon på kartet, og opprette en ”Places” side hvor kunder kan sjekke inn, tagge venner og bilder, samt legge igjen kommentarer.

Statistikken som samles inn vil gi bedrifter muligheten til å kartlegge hvor, når og hvor lenge ulike kunder har sjekket inn. Disse dataene kan videre brukes til å utvikle mer målrettet kommunikasjon og markedsføring som treffer kunder helt ned på enkeltindividnivå.

Siden Facebook Places enda er i en tidlig fase, og ikke tilgjengelig i andre land enn USA og Japan, gjenstår det å se hvor populær tjenesten blir. Vil den ta av og bli den neste store trenden innen markedsføring og tilstedeværelse av bedrifter gjennom sosiale medier? Det er umulig å svare på. Men det er ikke umulig å tenke seg hvilke potensial en slik tjeneste har. Særlig blant over 500 millioner brukere.

Forestill deg at du kjører nedover veien og passerer Elkjøp. Hvis du har med deg mobiltelefonen din vil lokaliseringsteknologien kunne sende deg en rabattkupong akkurat i det du passerer butikken. Dette gjør det mulig for bedriften å kommunisere med kunden på det optimale tidspunkt – rett før et potensielt kjøp. Hadde du sittet hjemme i din egen stue og mottatt det samme tilbudet ville du neppe ha oppnådd den samme påvirkningen.

Kan være en sikkerhetsrisiko

Med all ny teknologi er det fordeler og ulemper. Facebook Places er intet unntak. For hvor går grensen for hva vi skal dele med andre på Facebook?
Selv om tjenesten har en rekke sikkerhetsinnstillinger som begrenser hvem som kan se din posisjon på kartet, er det nok mange som vil overse disse. Enten med vilje eller ikke. Og det er da det begynner å utgjøre en sikkerhetsrisiko.

For når hvem som helst kan se hvor du er, kan de samtidig også se hvor du ikke er. Dette er med andre ord en gylden mulighet for innbruddstyver til å velge ut sine mål. Og nettopp dette skjedde i New Hampshire i uken som gikk. Nettmagasinet The Inquisitr kunne fredag melde om at tyver hadde brutt seg inn i boliger og stjålet for 100 000$. Fellesnevneren for ofrene var at alle hadde postet sin lokasjon på Facebook.

Det er slike saker som gjør at sikkerhetsaspektet til Facebook Places vil bli omdiskutert når det kommer til Norge. Men så var også statusoppdateringene på Facebook det. Jeg tror det bare er en naturlig del av utviklingen til sosiale medier. Og med tiden lærer vi oss å adoptere det inn i vår hverdag. Og leve med det.

Når det er sagt. Jeg gleder meg til å sjekke inn.

- Henrik Birkeland