søndag 26. september 2010

Debatten PR bransjen vil legge død?

PR Bransjen debatterer på sitt eget forum www.prprat.no om de skal skjule kundelistene sine - eller ikke.

En kundeliste sier svært mye om hvem man er, og hvor man vil.
Hvilke studenter som hopper inn i en beksvart kundeportefølje etter endt utdanning vet jeg ikke, men for meg er dette uaktuelt.

Skjulte kundelister kan like godt skjule kunder som ikke bør se dagens lys.
Visst det er viktigere å skjule kundene enn å tiltrekke seg de riktige kan man spørre seg hva målet er.
For mange er nok pengene viktigere enn rennome og de ansatte, og en slik strategi vinner ingen popularitetskonkurranse.

Selskaper som skjuler kundelistene setter fyr på pr fagets fremtid. Det forteller Ola Nordmann at bransjen har noe å skjule.

La kundene og medarbeide selv vurdere om byrået har erfaring og kompetanse. Ikke en flott logo eller fancy konsulentpriser. La det stå klart hvem avsender er, siden PR bransjen bedyrer å holde dette så mye mer hellig enn reklamebransjen.
Er ikke åpne kundelister første bud?

Kjære medstudenter,

Denne saken er også snakk om et generasjonsskifte. Når blekket på de tidligere PR rådgiverne går tom er det dere som tar over. Da bør man gå frem med et krav om full åpenhet.

En kunde som stolt tørr å vise hvilket byrå de velger innen PR, og det vitner om et godt kundeforhold. Dette vekker tillit til andre potensielle kunder. Tillit er det som trengs i disse mediedager hvor det ofte må kjøpes profesjonelt sammen med gode råd.

Selv ville jeg som sagt aldri jobbet I et PR byrå som gjemmer kundene i en mørk skuff. Et kontor med små vindusgløtter hvor offentligheten sjelden kommer til frister lite.
En generasjon som lever sitt liv offentlig i sosiale medier vil også ha vansker med å forstå et så lukket miljø. For hva er egentlig vitsen med å holde alt skjult visst England har dette som en bransjestandard? Er Norge så forksjellig at vi må holde alt skjult? Hva er så spesielt med Norge?
Flere av de kommunikatørene på PR-Prat som er mot en slik åpen ordning og holdning. De sier at man må legge ballen død.
Dere som er studenter kan gjøre en forskjell. Det er dere som skal spille denne ballen inn I fremtiden.
Et PR byrå har ikke så mange konsulent timer å tilby uten sine rådgivere.

Skrevet av: David Vox

5 kommentarer:

  1. Jeg har ikke fulgt debatten på prprat.no, den kjenner jeg kun til overfladisk. Men hva saken dreier seg om har jeg fått med meg.

    Jeg er muligens på vei inn i PR-bransjen etter noen år som journalist, og om det er der jeg kommer til å jobbefremover så vil jeg jobbe for åpenhet, fra innsiden. Det har du mitt ord på.

    -andreas

    SvarSlett
  2. Andreas, dette høres veldig flott ut.

    Lykke til med bransje bytte om det blir tilfellet.
    Åpenhet burde nok vært første bud både for pr byrå og deres klienter.

    David

    SvarSlett
  3. 1/2

    For litt over 8 måneder siden så skrev jeg bl.a følgende på min blogg:

    "PR bransjen i Norge er ganske så fristilt. Det er mangler på regler. Dvs man har NIR og Kommunikasjonsforeningen som innehar regler for sine medlemer, også har man i senere tid også kunnet få en sertifisering av Det Norske Veritas. Disse reglene, og det å være medlem er ikke obligatorisk for noe PR byrå. En av de største PR byråene i Norge, Geelmuyden.Kiese (GK) er ikke medlem av noe som helst. De hevder at reglene som eksisterer fordummer bransjen fordi de er for dårlige og at de også hemmer deres (GKs) rom for manøvreringer. Dermed har man de facto texas tilstander.

    I kjølvannet av rolledebatten, eller kanskje omvendt, det er litt vanskelig å vite, så har man fått en debatt om hvorvidt PR byråene burde offentliggjøre sin klientliste og hvilke saker de jobber med.

    Jeg mener: Ja, det burde være lovpålagt å offentliggjøre sin klientliste med oppdateringer en gang i måneden. Enkeltsaker som jobbes med burde offentliggjøres ett år etter at de er ferdig utført. Hvis en sak varer over flere år, eller at PR byrået er en del av et selskaps kriseteam eller generelle rådgivingsteam, så kan man nevne dette i generelle termer. Hva så hvis klienten vil at en sak skal være undratt offentlighet? Da burde den saken det er snakk om bli unndratt offentliggjøring i fem år, for så å bli offentliggjort. Men det bør ikke være slik at det skal bli en vanesak å unndra alle klienter og deres saker fra offentlighet.

    Hele poenget med å være offentlig, og å vise en slags gjennomsiktighet, er med på å styrke troverdighet, omdømme, og at folk får et inntrykk av at her er det et selskap som er stolte og tør å vise hvem de er og hva de står for. Hemmeligholdelse er folk flest særdeles skeptiske og misteksomme ovenfor. Hvilket må sies å være en naturlig og sunn reaksjon. De fleste mennesker oppdras til å være ærlige, høflige og ordentlige individer. Hva er poenget med en slik oppdragelse hvis det utenfor hjemmets lunefulle vegger eksisterer en verden som forteller deg at slikt noe gir deg ingen karriere eller suksess? Slik jeg ser det så er samfunnet bygget opp av foreldede ideer og visjoner. Dette viste (viser i enkelte land fortsatt) den økonomiske krisen oss. Teorier som ligger til grunn er fundamentalt gale. Ting må gjøres om. Dette ser man f.eks i bilbransjen samt i en rekke andre bransjer. PR er ikke unndratt dette. En god del gammel tankegang må ut. Nye friske ideer, teorier, ja hva du måtte ønske å kalle det, må inn. Dette kan virke rart, tungvint og skremmende, men har vi noe valg? Jeg tror sterkt på åpenhet, god etikk og kommunikasjon. For noen er dette naivt, for meg er det innovativt og visjonært."

    SvarSlett
  4. 2/2

    Min "løsning" på åpenhetsproblematikken er vel langt ifra optimal, men jeg har enda ikke sett noe annet konkret forslag slengt på bordet. Så inntil da, synes jeg min idé er vel så god som noen annen.

    Det å tenke på full åpenhet og gjennomsiktighet er vel i Norge en sterk utopi. Norge er et altfor lite land til at bransjen vil søke mot åpenhet. Det er lettere å unngå sterke undersøkende blikk i vesentlig større markeder som USA, Tyskland eller Storbritannia. Dessuten har jeg vel en følelse av at bransjen selv liker hemmelighetskremmeriet rundt sine byråer. Man føler seg jo litt mer spesiell.

    Jeg var på en debatt for lenge siden i regi av Kommunikasjonsforeningen, og der var det en representant fra Burson-Marsteller (BM). Han synes det var viktig med debatten rundt åpenhet, og sundt og interessant. Men ville et så stort og seriøst byrå gå i front og sette standarden? Nei. Dvs, han sa ikke kategorisk nei, men han ordla seg i så vage retninger at det gav lite håp.
    Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid synes at Gelmuyden.Kiese (GK) har vært innovative og dristige. Så hvorfor har ikke GK satt standarden nok en gnag, ved å gå ut og være helt åpne rundt sine klientlister? Nå er det vel kanskje galt å trekke frem GK her, for det byrået er jo nesten definisjonen på "PR byrå rebellen" av dem alle. GK vil nok for alltid holde seg på sidelinjen og beskytte seg selv og sin business og sine klienter for alt det er verdt. Alt dette er jo for øvrig fullt ut mulig med total åpenhet. Eksemplet her er Storbritannia, hvor byråene har opplevd enda mer fornøyde klienter og byråene har tjent på sin åpenhet overfor samfunnet generelt.

    Åpenhet gjør at man stiller seg mer lagelig til for hugg. Men det må da et kommunikasjonsbyrå kunne takle, hvis ikke er det ikke mye attraktivt å være klient der. Er det vel?

    Mvh
    Morten | kreativM
    Tidl. PR & Kommunikasjonsledelse student ved
    Handelshøgskolen BI.

    SvarSlett
  5. Hei.

    Veldig bra skrevet, Morten.
    Jeg tror du treffer spiker`n på hodet ved å skrive:

    " Det er lettere å unngå sterke undersøkende blikk i vesentlig større markeder som USA, Tyskland eller Storbritannia. Dessuten har jeg vel en følelse av at bransjen selv liker hemmelighetskremmeriet rundt sine byråer. Man føler seg jo litt mer spesiell."

    Når kaoset er et faktum, vil mange kunder søke se inn i en trygg havn. Man vil ikke ha stirrende blikk, og nye granskende spørsmål.

    Vi tror siden vi bor i "lille Norge" at mediene vil navlebeskue de kundene som benytter seg av et PR byrå - men dette vil gå over like fort som det blir en nyhet. Det har en nyhetsverdi i dag fordi det blir skjult, ikke fordi det har en aktuell nyhetsverdi i seg selv.

    Nyhetsverdien må da være på grunnlag av spørsmålet om hva/hvorfor kunden skal bruke et PR byrå. Og da er vi rett over i first house ingressene igjen tror jeg.

    En ny kommentar fra prinsessen vår om "de døde" så er GK sin kundeliste glemt i media.
    ...Visst ikke de har noe snacks som Senterpartiet eller et lugubert selskap som ikke burde være representert noe sted.

    At PR byråene føler seg "spesielle" tror jeg også er litt av den indirekte sannheten. Men mest av alt vil de jo beskytte kundelistene sine for å beskytte lønningene sine.

    Det er lettere å ta opp telefonen å si til en som er kunde i et annet byrå når media strategien slår feil / Eller om mediaomtaler uteblir.

    David

    SvarSlett