- Det jeg sier nå, og har gjentatt ca. 42 ganger, er at Fremskrittspartiet går aldri til politianmeldelse i saker. Det står heller ikke i vår reglement.
Det var en tydelig presset Siv Jensen som møtte pressen i går ettermiddag. Kommentaren ga hun til NRKs reporter, og ble sendt på Dagsrevyen torsdag kveld. Hvilket inntrykk etterlater en slik kommentar?
Skjermbilde fra NRK Dagsrevyen 24. mars 2011 |
For meg høres Jensen irritert ut. Hun virker irritert på journalistene, som spør om de samme tingene igjen og igjen. Hun fremstår som presset og, i stedet for å svare ryddig og behersket, sleiver hun tilbake til journalisten.
Videre følger hun opp med å beskylde de fremmøtte for å grafse, og å være uansvarlig. I følge Dagbladet skal hun til og med ha trukket inn Tønne-saken, idet hun minner om at hardt mediekjør tidligere har ført til selvmord.
Det er forståelig at det er utmattende å være midt i stormen. Men dette er ikke noen ny situasjon for Siv Jensen. For det første har hun vært gjennom en lignende sak for ti år siden, men fremfor alt står hun med kamera og mikrofon i ansiktet til daglig. Dette er hverdagen hennes, og kriser som dette har de garantert trent på.
Likevel virker det som Jensen bare sparker med bein og armer når hun er ute på dypt vann – i stedet for å begynne å svømme mot land. Hun går inn i en slags aggressiv offerrolle. Det er hun og partiet som er blitt behandlet dårlig og nå er hun sint, var det jeg fikk ut av hennes kommentarer i går.
Det slår meg som underlig at partilederen lar seg vippe av pinnen så raskt. Hun har ikke utvist noen empati eller ydmykhet gjennom hele denne prosessen. Og når hun først viser et lite snev av menneskelighet, så gjelder det at hun er lei av å svare på samme spørsmål.
- Den informasjonen vi har fått er blitt håndtert etter vårt regelverk, overfor de personene som har vært involvert, og vi har fått råd og veiledning om å politianmelde forholdet etter vårt regelverk, sa hun i samme innslag på Dagsrevyen kl. 19 torsdag kveld.
Her forsøker Jensen å slå tilbake på anklagende om at partiledelsen har gjort noe kritikkverdig. Hun bruker et nesten klinisk språk, renset for empati. De har håndtert saken etter sitt regelverk, dermed står de uten ansvar, er det hun prøver å si. Hun fortsetter:
- Det handler om å konfrontere de personene som anses å være berørt, med påstandene. Hvis det er påstander om en kriminell handling, så vil den som anses å være fornærmet i saken, bli anmodet på det sterkeste om å gå til politianmeldelse.
Her høres det ut som hun leser fra en lovsamling; «Hvis det er påstander om en kriminell handling…». Samtidig legger hun ansvaret for en politianmeldelse over på den da mindreårige gutten. Det siste en så alvorlig sak trenger, er ansvarsfraskrivelse og denne avvisende håndteringen som Jensen viste i går.
- Det er vår jobb å prøve å holde hodet kaldt og hjertet varmt, skriver hun på partiets hjemmeside. Jeg savnet begge deler på Dagsrevyen i går.
Birkedal-saken er helt åpenbart en krise. Det kunne blitt en sak mellom Trond Birkedal og Politiet. Partiledelsen i Frp har imidlertid gjort det til en krise for Frp, som kan føre til at flere i partiledelsen må forlate sin post.
Hvordan kunne Frp håndtert dette bedre? Rent faglig er det åpenbart mer interessant for oss kommunikasjonsstudenter. Kanskje en mer ansvarsfull, handlekraftig og ikke minst empatisk partileder hadde vært mer heldig i denne saken?