Velkommen til FINNland!

Skrevet av Livia Gustavsen Angelini

Kloke hoder i FINN.no har fanget opp noe TV3 har skjønt for lenge siden; at nordmenn elsker ”reality programmer”!

Selv har de nå lansert ”dokusåpen” FINNland, der vi ser et ungt par flytte in i en tom leilighet i Oslo, med ikke annet til rådighet enn en bærbar pc og et busjett på 100.000kr.

Oppholdet i FINNland varer i 10 uker og hver uke får paret et oppdrag, som kan innebære alt fra å innrede stuen i ”gammel dame stil” til å reise rundt i Europa på kortest mulig tid.

Utfordringen er så klart at alt skal kjøpes, selges eller skaffes på FINN.no. I noen tilfeller får de også hjelp av "eksperter" (eksempelvis interiørarkitekten Anette Godager), som viser hvordan man kan optimalisere søkeprosessen i den nett–baserte basaren. Veldig lærerikt også for de som ser på! 

Facebook.com

Men la oss ta et skritt tilbake. Det hele startet med en casting–konkurranse, der selve ”premien” var å flytte til FINNland. Ved å utfordre unge par til å delta i konkurransen, skapte FINN oppmerksomhet rundt kampanjen tidlig og lyktes med å involvere hovedmålgruppen allerede i starfasen. De heldige vinnerne var kjæresteparet i begynnelsen av tjueårene, Michael Solbakken og Johanne Jomisko, som Massiv.no har allerede definert Norges nye ”reality par”. Dette er med andre ord som Paradise Hotel for kreative folk med lite penger i lomma.

Kampanjen er også et vellykket eksempel på integrert markedskommunikasjon og strategisk bruk av sosiale medier. I tillegg til å sende reklame på TV har FINN opprettet en Facebook side (som teller over 2 600 tilhengere), en Twitter konto og ikke minst et eget nettsted for kampanjen. På nettsiden FINNland vil du i tillegg til de ukentlige episodene også finne en form for videoblogg, der paret forteller om hverdagen i ”verdens minste land”.

Selv pleier jeg aldri å følge med på sånt, men etter uker med kontinuerlig stimuli tok nysgjerrigheten overhånd. Konseptet er fargerikt og morsomt, men i seg selv ikke banebrytende.

Å spille på kreativitet og ønske om å skille seg ut, ved å lansere nettbaserte konkurranser, er ingen nyhet blant markedsførere (spesielt når målgruppen er unge mennesker). Men man kan si at FINN har med sin kampanje tatt dette fenomenet ”to the next level”. 

Som sild i tønner

Skrevet av Marita Muus-Falck

April er godt i gang, studentene går på sine siste forelesninger og eksamensperioden nærmer seg med stormskritt. Det er nå det gjelder. Det er nå vi skal lese, pugge, regne, og diskutere, for så å troppe opp på Hasle, Gamle fabrikkhallen og Folkets hus for å vise hva vi er gode for. Spørsmålet er; hvor skal all den lesingen, puggingen, diskuteringen og regningen skje? 

I fjor var det mange studenter som var veldig frustrerte da de kom til full skole både klokken 8 om morgenen og klokken 8 om kvelden. Uansett hvor man snudde seg satt det studenter og leste. Det var nesten umulig å få en plass å sitte og forberede seg til eksamen, om man ikke sto i kø utenfor biblioteket kl 07.30 om morningen. Ledelsen forklarer dette med at studenter fra andre Oslo skoler kommer på BI og bruker BI studentenes leseplasser. Det ble i fjor satt opp lapper og ekstra vakter som skulle gå rundt og be folk om gyldig studentbevis. Men likevel så var det fullt.

Biblioteket på BI informerer på sin blogg Toppetasjen at de i løpet av 2011 vil utvide med 400 plasser i sjette etasjen, blokk B. Først og fremst syns jeg at det er veldig bra at Bi tar plassproblemet på alvor og gjør noe med saken. Men som student på BI, må jeg si at dette begynner mer og mer å ligne på Norges utbygning av infrastruktur. Man følger jo ikke med i timen. 

Facebook.com

Hver pause er det kø på de to kaffebarene vi har på skolen. Mellom 11 og 14 er det endeløse køer i kantinen og man rekker ikke å få kjøpt seg en kaffe eller noe å spise på de 15 minuttene man har til rådighet mellom forelesningstimene. Uten at jeg har de eksakte tallene så vet jeg at i løpet av de sist årene har det vært en økning i antall studenter, som har begynt i første klasse på de ulike studieretningene på BI. For oss studenter så virker det som om BI tar inn flere elever enn det de har plass til. Et annet viktig element er at på grunn av denne økningen av nye studenter, har BI problemer når det kommer til logistikken. På grunn av plassmangel må BI fordele forelesningen utover dagen, så studenter som har meldt seg på dagskolen ender opp med å gå på kveldsskole.

Det blir mer og mer populært med høyere utdanning. En bachelor er nesten allemannseie nå til dags. Det må jo bety at det bare kommer til å bli fler og fler studenter på BI, noe som igjen tilsier lengre køer, færre leseplasser og senere forelesninger. Det finnes vel strengt talt to løsninger på dette problemet; enten må BI kjenne sine begrensninger og ikke ta inn flere elever enn det man har plass og kapasitet til, eller så må de ta konsekvensene av den økte etterspørselen og bygge ut.

Jeg håper i alle fall at jeg får ett sted der jeg kan sitte å lese til eksamen i år…

Krise x 2

Skrevet av Carl Thomas Aarum

- Det jeg sier nå, og har gjentatt ca. 42 ganger, er at Fremskrittspartiet går aldri til politianmeldelse i saker. Det står heller ikke i vår reglement. 

Det var en tydelig presset Siv Jensen som møtte pressen i går ettermiddag. Kommentaren ga hun til NRKs reporter, og ble sendt på Dagsrevyen torsdag kveld. Hvilket inntrykk etterlater en slik kommentar?

Skjermbilde fra NRK Dagsrevyen 24. mars 2011

For meg høres Jensen irritert ut. Hun virker irritert på journalistene, som spør om de samme tingene igjen og igjen. Hun fremstår som presset og, i stedet for å svare ryddig og behersket, sleiver hun tilbake til journalisten. 

Videre følger hun opp med å beskylde de fremmøtte for å grafse, og å være uansvarlig. I følge Dagbladet skal hun til og med ha trukket inn Tønne-saken, idet hun minner om at hardt mediekjør tidligere har ført til selvmord. 

Det er forståelig at det er utmattende å være midt i stormen. Men dette er ikke noen ny situasjon for Siv Jensen. For det første har hun vært gjennom en lignende sak for ti år siden, men fremfor alt står hun med kamera og mikrofon i ansiktet til daglig. Dette er hverdagen hennes, og kriser som dette har de garantert trent på. 

Likevel virker det som Jensen bare sparker med bein og armer når hun er ute på dypt vann – i stedet for å begynne å svømme mot land. Hun går inn i en slags aggressiv offerrolle. Det er hun og partiet som er blitt behandlet dårlig og nå er hun sint, var det jeg fikk ut av hennes kommentarer i går. 

Det slår meg som underlig at partilederen lar seg vippe av pinnen så raskt. Hun har ikke utvist noen empati eller ydmykhet gjennom hele denne prosessen. Og når hun først viser et lite snev av menneskelighet, så gjelder det at hun er lei av å svare på samme spørsmål. 

- Den informasjonen vi har fått er blitt håndtert etter vårt regelverk, overfor de personene som har vært involvert, og vi har fått råd og veiledning om å politianmelde forholdet etter vårt regelverk, sa hun i samme innslag på Dagsrevyen kl. 19 torsdag kveld. 

Her forsøker Jensen å slå tilbake på anklagende om at partiledelsen har gjort noe kritikkverdig. Hun bruker et nesten klinisk språk, renset for empati. De har håndtert saken etter sitt regelverk, dermed står de uten ansvar, er det hun prøver å si. Hun fortsetter: 

- Det handler om å konfrontere de personene som anses å være berørt, med påstandene. Hvis det er påstander om en kriminell handling, så vil den som anses å være fornærmet i saken, bli anmodet på det sterkeste om å gå til politianmeldelse. 

Her høres det ut som hun leser fra en lovsamling; «Hvis det er påstander om en kriminell handling…». Samtidig legger hun ansvaret for en politianmeldelse over på den da mindreårige gutten. Det siste en så alvorlig sak  trenger, er ansvarsfraskrivelse og denne avvisende håndteringen som Jensen viste i går. 

- Det er vår jobb å prøve å holde hodet kaldt og hjertet varmt, skriver hun på partiets hjemmeside. Jeg savnet begge deler på Dagsrevyen i går. 

Birkedal-saken er helt åpenbart en krise. Det kunne blitt en sak mellom Trond Birkedal og Politiet. Partiledelsen i Frp har imidlertid gjort det til en krise for Frp, som kan føre til at flere i partiledelsen må forlate sin post. 

Hvordan kunne Frp håndtert dette bedre? Rent faglig er det åpenbart mer interessant for oss kommunikasjonsstudenter. Kanskje en mer ansvarsfull, handlekraftig og ikke minst empatisk partileder hadde vært mer heldig i denne saken?  

Krisekommunikasjon 2.0

Skrevet av Livia Gustavsen Angelini

For en skeptiker som meg, når det gjelder kommunikasjon via sosiale medier, har tragedien som rammer Japan vært til stor læring. Jeg har lært at sosiale medier kan være mer enn bare en arena for sosialisering og selv promotering. Portaler som Facebook og Twitter har i de siste dagene vist seg å være essensielle kommunikasjonskanaler både privat og offentlig.

For dere som har gått glipp av de siste verdensnyhetene, oppsummere jeg hendelsene kort her; fredag 11 mars like før klokken 07.00 (norsk tid), begynner jorden å skjelve i store deler av Japan. Kort tid senere blir  kysten i nord Japan truffet av en ti meter høy tsunami. Rundt 3000 mennesker er bekreftet omkommet og flere er meldt savnet. De store skadene har også medført en overbelasting av flere av landets kjernekraftverk, og dermed skapt en stor risiko for radioaktive utslipp. 

Dagbladet.no

Jeg vil ikke gå i dybden på vitenskapelige detaljer rundt naturkatastrofen her (noe jeg heller ikke har kompetanse til), men ønsker derimot å kaste et blikk over de nye kommunikasjonskanalene og rollen de kan spille i en slik situasjon.

På den ene siden har vi statsministeren Naoto Kan som stiller opp på ”gammeldags” TV for å ytre sin støtte til det japanske folk, samtidig som han oppfordrer dem til å beholde roen. På den andre, finner vi regjeringens kommunikasjonsansvarlig Notiyuki Shikata, som benytter seg av Twitter for å sende ut pressemeldinger angående krisetilstanden i landet. Shikata har brukt Twitter først og fremst for å informere både den japanske befolkning og den internasjonale pressen, om situasjonen ved de omtalte atomkraftverkene. ”Tweets” blir lagt ut hyppig, opp til flere ganger i timen.

Print Screen

Og mens telefonlinjene var nede i store deler av landet, ble statusoppdateringer på Facebook  den mest effektive måten for å betrygge familie og venner om at man hadde det bra. Det norske utenriksdepartementet har også gjort hjemmeleksa; siden fredag har de benyttet seg av deres facebook side for å kommunisere med norske statsborger i Japan, spre reiseråd og sende ut støtteerklæringer.

Samtidig har Google tilgjengeligjort et eget nettsted for å finne/kommunisere med kjente som befinner seg i områdene rammet av katastrofen. Google Finder ble lansert i forbindelse med jordskjelven i Haiti i 2010, og var tenkt som et diskusjonsforum der man kunne søke opp sine kjære, eller ”poste” små beskjeder. Nettstedet hadde vist seg å være et nyttig verktøy for å kommunisere og suksessen ser ut til å gjenta seg. Bare noen få timer etter at tjenesten ble satt opp på fredag, hadde allerede 1000 poster blitt lagt inn.

Widgets Lab

Men sosiale medienes rolle er ikke bare å kommunisere, de kan også informere. Bare et par timer etter at Japan slo alarm, satt mange av oss klistret til pc skjermen for å se de første bildene av monsterbølgen som slukte kystbyen Sendai. Youtube klippet teller per i dag i overkanten av 7.700.000 visninger, og det finnes titalls av amatørvideoer rundt om på nettet Det setter ting litt i perspektiv når det første mange gjør, mens alt rister rundt dem, er å finne frem mobilen for å filme. 

Heidi was at Ski-VM Holmenkollen

Skrevet av Heidi Lois Ravnås

En del av mine 500 nærmeste venner på Facebook har gått fra å være mafiosoer, til å være bønder, til å ha et tilsynelatende ekstremt behov for å vise hvor de er til enhver tid. Hva er greia med Facebook Places og Gowalla…?

Daglig dukker det opp ”interessante” meldinger på veggen om hvor vennene mine befinner seg, eller har befunnet seg. De fleste videreformidler dette via Facebook Places eller Gowalla, og som oftest med en iPhone. Særs hipt og kult, men er dette noe nytt da?

Litt etter at Facebook ble populært i Norge, og jeg kastet meg på bølgen jeg sverget jeg skulle ligge langt unna, fikk man muligheten til å skrive noe i det som ble statusfeltet. Med en gang hadde man fem-seks valg, som gikk på å fortelle hvor man var; på skolen, jobben, hjemme… Heidi is @ home. En egen Facebook-gruppe (hva annet?) fikk gjennomslag for å få dette på norsk, og tada! –is ble byttet ut med er. Smart trekk av Facebook, la brukerne føle seg hjemme med eget språk. Etter hvert var tydeligvis ikke dette noe gøy lenger, og folk begynte heller å skrive quotes, sangtekster og hvor utroooooolig forelska de var i kjæresten sin, som tilfeldigvis var verdens beste. Og ikke minst kjekkeste.

Screenprint Facebook.com

Enkelt sagt er vel Places, Gowalla og alle andre lignende tjenester bare en videreutvikling av @home-statusen som gikk ut på dato for tusen år siden, nemlig i 2006. Så hva er nytt? Foruten å vise de aller nærmeste vennene dine at du har en iPhone, er det en klar trend, i alle fall blant mine venner. Enten de er på SATS/Elixia, BI-B5 (biblioteket på BI Oslo) med et par venner eller, som i de siste ukene, i Holmenkollen. Med andre ord: ikke veldig nytt, bare mer tydelig på akkurat hvilket treningssenter eller hvor på skolen.

Jeg har verken iPhone eller Android-telefon, og må derfor bruke statusfeltet til: ”Har vært på trening. Sitter nå foran skjermen med verdens beste –OG kjekkeste!- kjæreste og ser 3mila. Heia Northug!” Funker det óg.

Lørdag den 26 februar – det egentlige startskuddet for Ski VM 2011

Skrevet av Katrine Heldor Paulsen


Ola Nordmann er klar for kollenbrøl og pølse på termos, gull til Norge og en stor folkefest. Ledergruppen for Ski VM med Åsne  Havnelid i spissen er ikke klar for firkantede cowboy-funksjonærer, lange omveier for utøvere eller trafikken opp til Holmenkollen forrige lørdag. 

Kilde: Dagbladet.no

Da det sa stopp på T-banenettet forrige lørdag, når hele Norge var klar for gull for kvinner på 15 kilometer, kom det virkelige startskuddet for ledelsen for Ski VM 2011. Publikum ble sinte og skuffet og spekulasjoner om man ville få tilbake pengene for de dyre billettene, grunnet man ikke kom frem i tide, begynnte å surre. 

Og hvem hadde skylden – Ski VM som anbefalte folk å ta banen, eller #Ruter som ikke hadde tatt de rette forutsetningene? Videre var det funksjonærene som fikk kritikk fra både presse, utøvere og deres team. 

Ønsker du å få et lite overblikk over medieforløpet mellom VG og Dagbladet setter vi opp en liten oversikt til deg her:

Dagbladet.no, 26. februar: Selv Northug og sportssjefen krangler med VM-vaktene

Dagbladet.no, 26. februar: Fullt kaos på VM-banen

VG nett, 26. Februar: VM-sjefen om t-banekaoset: - Jeg beklager

VG nett, 26. Februar: Ber turfolket styre unna Holmenkollen

VG nett, 27. Februar: Her forlater Kronprinsen VM-krisemøtet

VG nett, 27. februar: Kollen-forvandlingen: Intet kaos i dag

Dagbladet.no, 27. februar: Hun lover penga tilbake

Dagbladet.no, 27. februar: Sjefen sjøl tok taxi

VG nett, 27. februar: Ski-VM betaler tilbake etter kø-skandalen

VG nett, 28. februar: Mister ikke VM-bonus etter køskandalen

At Ski-VM kom på beina og fikset problemet for søndagens publikum samt ønsker å rette opp for lørdagens gjester er tydelig. På den andre siden takker vi for Erlend Fossbakken for sin vinkling på kampanje.no – VM-kaos skader Oslos omdømme

Den gylne middelvei

Skrevet av Marita Muus-Falck

”Markedskommunikasjon? Er det sånn markedsføring eller sånn PR?” 

Det spørsmålet har jeg fått en del ganger siden jeg begynte på min Bachelor i Markedskommunikasjon på BI i 2009. Venner, familie og bekjente lurer på hva det er jeg nå har funnet på, og vet ikke helt hva markedskommunikasjon dreier seg om. Andre medstudenter forteller at de opplever det samme, og at folk tror det handler om salg og markedsføring, eller å få til gratis publisitet i media. 

Alle vet hva markedsføring er; salg og reklame, sier folk. De siste årene har man også fått øynene opp for disse mystiske og ”skumle” PR-folkene som ”lurer” seg til gratis publisitet. Så hva er egentlig markedskommunikasjon?

Jeg har lest at markedskommunikasjon er all den kommunikasjon en bedrift eller organisasjon kommuniserer utad i alle ledd. Det vil si for eksempel hvordan de ansatte møter kunder, hvilken reklame eller mediedekning som kommer fra organisasjonen, og hvordan produkter og tjenester ser ut. Alt som kommuniseres fra organisasjonen eller bedriften ut til markedet i alle ledd. 

Jobber man med markedskommunikasjon så må man altså tenke på hvordan man kommunisere med leverandører og distributører, hvordan de ansatte i front kommuniserer med kunder. Man må tenke på den reklamen og påvirkningen som blir kommunisert via media og på hvordan saker om organisasjonen og dens produkter/tjenester kommuniseres via publikasjoner. 

Sånn som jeg ser det, er dette en veldig omfattende jobb, og en bredere utdannelse enn en Bachelor i Markedsføring eller PR?!

Jeg tror at denne formen for kommunikasjon vil bli mer og mer ettertraktet blant bedrifter og organisasjoner, og etter hvert vil nok de fleste bli mer klar over hva markedskommunikasjon handler om. Foreløpig nøyer jeg meg med denne lille presentasjonen her, som åpenbart er veldig subjektiv.

Hva sier du, har du en annen oppfatning av hva markedskommunikasjon er?