- Det jeg sier nå, og har gjentatt ca. 42 ganger, er at Fremskrittspartiet går aldri til politianmeldelse i saker. Det står heller ikke i vår reglement.
Det var en tydelig presset Siv Jensen som møtte pressen i går ettermiddag. Kommentaren ga hun til NRKs reporter, og ble sendt på Dagsrevyen torsdag kveld. Hvilket inntrykk etterlater en slik kommentar?
 |
| Skjermbilde fra NRK Dagsrevyen 24. mars 2011 |
For meg høres Jensen irritert ut. Hun virker irritert på journalistene, som spør om de samme tingene igjen og igjen. Hun fremstår som presset og, i stedet for å svare ryddig og behersket, sleiver hun tilbake til journalisten.
Videre følger hun opp med å beskylde de fremmøtte for å grafse, og å være uansvarlig. I følge Dagbladet skal hun til og med ha trukket inn Tønne-saken, idet hun minner om at hardt mediekjør tidligere har ført til selvmord.
Det er forståelig at det er utmattende å være midt i stormen. Men dette er ikke noen ny situasjon for Siv Jensen. For det første har hun vært gjennom en lignende sak for ti år siden, men fremfor alt står hun med kamera og mikrofon i ansiktet til daglig. Dette er hverdagen hennes, og kriser som dette har de garantert trent på.
Likevel virker det som Jensen bare sparker med bein og armer når hun er ute på dypt vann – i stedet for å begynne å svømme mot land. Hun går inn i en slags aggressiv offerrolle. Det er hun og partiet som er blitt behandlet dårlig og nå er hun sint, var det jeg fikk ut av hennes kommentarer i går.
Det slår meg som underlig at partilederen lar seg vippe av pinnen så raskt. Hun har ikke utvist noen empati eller ydmykhet gjennom hele denne prosessen. Og når hun først viser et lite snev av menneskelighet, så gjelder det at hun er lei av å svare på samme spørsmål.
- Den informasjonen vi har fått er blitt håndtert etter vårt regelverk, overfor de personene som har vært involvert, og vi har fått råd og veiledning om å politianmelde forholdet etter vårt regelverk, sa hun i samme innslag på Dagsrevyen kl. 19 torsdag kveld.
Her forsøker Jensen å slå tilbake på anklagende om at partiledelsen har gjort noe kritikkverdig. Hun bruker et nesten klinisk språk, renset for empati. De har håndtert saken etter sitt regelverk, dermed står de uten ansvar, er det hun prøver å si. Hun fortsetter:
- Det handler om å konfrontere de personene som anses å være berørt, med påstandene. Hvis det er påstander om en kriminell handling, så vil den som anses å være fornærmet i saken, bli anmodet på det sterkeste om å gå til politianmeldelse.
Her høres det ut som hun leser fra en lovsamling; «Hvis det er påstander om en kriminell handling…». Samtidig legger hun ansvaret for en politianmeldelse over på den da mindreårige gutten. Det siste en så alvorlig sak trenger, er ansvarsfraskrivelse og denne avvisende håndteringen som Jensen viste i går.
- Det er vår jobb å prøve å holde hodet kaldt og hjertet varmt, skriver hun på partiets hjemmeside. Jeg savnet begge deler på Dagsrevyen i går.
Birkedal-saken er helt åpenbart en krise. Det kunne blitt en sak mellom Trond Birkedal og Politiet. Partiledelsen i Frp har imidlertid gjort det til en krise for Frp, som kan føre til at flere i partiledelsen må forlate sin post.
Hvordan kunne Frp håndtert dette bedre? Rent faglig er det åpenbart mer interessant for oss kommunikasjonsstudenter. Kanskje en mer ansvarsfull, handlekraftig og ikke minst empatisk partileder hadde vært mer heldig i denne saken?
Veldig bra innlegg Carl Thomas!
SvarSlettJeg håpet på at noen ville skrive om denne skaen...det er klart at den er spesielt interessant for oss kommunikasjon studenter, men jeg tror at også velgere og andre politikere har mye å lære av hvordan Frp, med Siv Jensen i spissen, har håndtert denne krisen. Når det gjelder velgerne tenker jeg spesielt på den fullstendige manglen for empati og fraskrivning av ansvar!
Enig med Livia, veldig bra innlegg. Denne saken er jo veldig aktuell, og ikke minst viktig å reflektere over for oss som studerer markedskommunikasjon.
SvarSlettHvordan Frp kunne håndtert dette bedre? Det åpenbare svaret er vel at de burde gjort det motsatte av hva de har gjort til nå. Flere såkalte kommunikasjonseksperter har jo i det siste gått ut og uttalt seg om hva de mener. Peggy Brønn mener blant annet at de frem til pressekonferansen på torsdag ettermiddag hadde håndtert krisen saklig og korrekt, men at de nå bare burde holde kjæft. Hans Geelmuyden sier til Dagbladet at han mener at de burde fått alle lik ut av skapet med en gang. Det er greit at vi er vant til at poitikere lyger, men kanskje ikke om slike saker?!
I følge teorien er det i utgangspunktet to ting man kan gjøre når kriser oppstår:
Beklage eller
Slå tilbake
Vi har blitt fortalt et en mellomting nesten aldri fungerer, og dette er vel kanskje et godt eksempel på dette?
Jeg blir så fasinert av den dama, og da ikke i hennes favør. Når hun kommer ut til pressen klarer hun å staret med at det er så positivt at så mange fra pressen tar seg tid til viktige saker med tanke på det som skjer i Libya - vel å merke på en sarkastisk måte.
SvarSlettKlapp klapp Siv (for vi er da på fornavn med politikerne i Norge)