Et eple for en Apple?

”Henrik har kommentert foreleserens blogg.”

” Mehmet har skrevet et eget blogg innlegg. ”

”Heidi har kommentert Henrik og Mehmet sin blogg”.

”Foreleseren har kommentert kommentaren”

I dag har vi fått en ny vri på student og lærer forholdet. 

Dialogen kan nemlig forsette utenfor klasserommet, på utallige sosiale nettverk. 

Den kan starte på en blogg og forsette på en Twitter konto.

De sosiale mediene gjør at studenter kan få foreleserens interesse inn i sin sosiale hverdag. 

Foreleseren kan på sin side skape  oppmerksomhet rundt faget. 

De kan også starte en dialog med studenter de vanligvis ikke når. 

Studenter som kanskje ikke tørr å rekke opp handen i timen, eller som orker å være engasjert 0800 om morgenen.

Den faglige delingen av informasjon blir med dette bedre. 

Alle kan dele informasjon og fortelle hva som skjer i sitt nettverk.  

Alle har noe å bidra med.

I denne dialogen er det dessverre svært mange studenter som ikke henger med. Man kan spørre seg om engasjementet for faget de studerer er borte, eller om de har falt fra fremtidens klasserom.

I USA fungerer mange karaktersystem på universitet og høyskoler som et direkte grunnlag av studentens engasjement. Deltakelse resulterer i karakterer. Man må være aktiv for å bli hørt. Dette er som musikk  for våre ører som kommunikatører. Vi som skal jobbe med reklame trenger å lære de ulike varselropene. Reklame eller Reclamare kommer fra latin og betyr ”Den som roper høyest” Eller ”Den som roper igjen og igjen”

Med sosiale medier kan man lettere bli lagt merke til.

I Norge sitter studentene 3-9 timer hver dag og er passive. 

De fleste sitter på Facebook samtidig som foreleseren twittrer i vei om ulike modeller. 

Noen studenter leser forelesernes blogger, og ”følger” de som foreleseren følger på Twitter. 

De finner et nytt nettverk av kunnskap, og verdifulle kontakter. Disse kontaktene kan de også følge , og legge merke til hva de sier om hvilke tema til hvilken tid. En møteplass de vanligvis ikke ville kunne deltatt i før de var ferdig utdannet. Kommunikasjonen som tar faget videre skjer nå på i sosiale medier. Er du pålogget?

Sosiale medier klassen på BI ser dette tydeligere da deres jobb er å være ”sosiale”. 

Fremtidens klasser vil nok derfor bære preg av å vise sine særpreg offentlig gjennom sosiale medier. Det skaper ikke bare en offentlig interesse for faget hos noe, men en long tail effekt for skolene markedsføringsmessig. 

De elevene som er ”på” og som systematisk presenterer synlige resultater knyttet til faget i det offentlige rom vil også få lærerens oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan være verdifull for karakterene. Men lærerens followers på twitter kan ha en enda større verdi: De kan gi jobb.

Før i tiden måtte man gjerne sette et flott eple på pulten til læreren. Kanskje ville presentasjonene gjøre at vedkommende fikk kontakt med noen som var viktig for en bra jobb. I dag skriver jeg rosende kommentarer på min Apple. Et eple med langt flere funksjoner, som alle kan ta i bruk. Å gi foreleseren et eple på pulten i dag ville fremkalt rare blikk fra elever og forelesere. I dag er det mer normal å følge på Twitter og kommentere direkte. 

- Appludere å engasjere.

Elevene som er passive vil nok være de som føler seg forbigått i denne prosessen, for skal man være fremtidens elev må man også følge med på det som skjer. Informasjon som er relevant kjøres forbi i tusenvis av kanaler hver dag – og man skal sette av tid og kjenne de riktige verktøyene for å få den informasjonen som er relevant.

En påstand innenfor sosiale medier er at ”informasjonen som er relevant finner deg.” Men visst du studerer et fag ingen av dine venner gjør, er ikke dette alltid tilfelle.

Det er derfor like viktig å innhente kunnskap om de riktige vektøyene tidlig for å få den beste informasjonen. Det holde rikke lenger å bare ”studere”

Skal man i uansett yrke holde seg oppdatert, hjelper det ikke å håpe på at Dagsavisen, DN eller AP serverer bransjerelatere artikler. Man må være ”på” hele tiden.

Heldigvis finnes det mange verktøy som gjør søkingen lekende lett, og disse verktøyene bør i fremtiden kanskje bli en ”menneskerett” å kunne. Uten de vil en del mennesker simpelten stagnere i en informasjonsalder som er blitt så spesifikk. Informasjon som ligger i ”nettverksklynger” og som man må ”adde” for å få tilgang til.

I klasserommet er alltid aktiv læring best. 

Slik mange fag fungerer nå, pugger mange studenter pensum 3 dager før eksamen. 

Det blir som en pedagogisk bulimi som hjernen kaster opp igjen etter boken er lukket. 

Svært lite forblir nytting informasjon til fremtidige arbeidsgivere. I sosiale medier arbeider vi med konkrete oppgaver, verktøy og ekte bedrifter.  Her er det pålagt å ha en blogg og en twitter konto.

Studenter og forelesere som er aktive i sosiale medier og bruker verktøyene vil også lære mest. De får også vist seg, og kan bli fanget opp av fremtidige arbeidsgivere.

Selv om det finnes uskrevne regler for å snakke med lærere gjennom sosiale medier enda, kan det være enormt mange positive fordeler.

De ulike fordelene vil dessverre bare de som er pålogget i sosiale medier forstå. Ikke de som tar digitalt selvmord fordi det blir for vanskelig å forstå en ny digital og sosial informasjonsalder.