Skrevet av Solveig Kristine Apelthun
Sosiale medier er navnet på den nye gullfeberen. Det er nytt, det er farlig, men alle kaster seg uti likevel. For de fleste fremstår det kanskje som obligatorisk, underholdende eller som en mulighet til å få sine drømmer oppfylt. Alle skal utnytte dette fabelaktige redskapet til å markedsføre seg selv og formidle sin agenda – enten det er snakk om promotering av firmaet eller å få napp hos det motsatte kjønn.
Og hvorfor ikke? Det er jo ikke så vanskelig heller? Er bare å være der det skjer, på Internett, komme med en genial ide og bli det store samtaleemnet på nett.
Vi har jo til og med hørt rykter om at man kan tjene penger helt gratis. Nå kan selv en liten sart sjel fra en avsidesliggende krok starte sin egen avis, bli kjendis eller spre sitt viktige budskap til verden. Det eneste som kreves av deg nå, er tilgang på bredbånd.
Hele den nye generasjonen med musikk-kjendiser er jo lastet ned fra Youtube, Facebookgrupper blir daglig omtalt på nyhetene og motebloggere på 14 forteller deg hva du skal ha på deg. Så full forståelse for alle som famler rundt i de sosiale mediene på jakt etter gull og grønne skoger.
Men det er ikke det jeg vil snakke om.
Men det er ikke det jeg vil snakke om.
Er det sånn at når vi sitter i mørket og trykker på datamaskinen, så tror vi at mottakeren er like livløs og blottet for følelser som den maskinen vi sitter å tafser på? Tror vi at mottakeren heter Herr Internett, er 30 år, og opplever ingen følelsesmessige reaksjoner når vi kaller han stygge ting? Tror vi virkelig det? Og siden Herr Internett ikke bryr seg, så kan vi bare spy opp all vår ondskap over ham, for å så vandre lystig videre for å være snille og gode medmennesker i samfunnet? Det er ikke sånn det fungerer!
 |
| Kilde: nrk.no |
Blir vi slemmere av sosiale medier? Eller har vi bare fått en ny arena til å få utløp all dritten som ligger i oss?
Mange vil kanskje si at negativ tilbakemeldinger er en konsekvens av at man kaster seg ut i cyberverden. «Den som er med på leken får smake steken». Og kanskje man kan si det om offentlige personer som deltar i omstridte diskusjoner, når de får konstruktiv kritikk blandet med en dose sinte følelser? Men ikke generelt. For i 2010 har alle en profil på Internett, voksne så vel som barn. Skolebarn og ikke Herr Internett. Mennesker som ønsker å dele sine tanker, sine følelser eller prestasjoner er også i de sosiale mediene, som privatpersoner og ikke profesjonelle offentlige aktører. Og som fort blir offer for sårende, grusomme kommentarer fra de som sitter der i mørket, og har de sosiale mediene som sin lekegrind.
Jeg har besøkt et par blogger i det siste. Og jeg har lest på Twitter. Og ja, de sosiale mediene blir utnyttet til det beste og det værste. Brukt og misbrukt. Man finner alt fra gode markedsføringstiltak til grove personsonangrep. Halvparten av tenåringene nå til dags har opplevd å bli mobbet på nettet.
Jeg har besøkt et par blogger i det siste. Og jeg har lest på Twitter. Og ja, de sosiale mediene blir utnyttet til det beste og det værste. Brukt og misbrukt. Man finner alt fra gode markedsføringstiltak til grove personsonangrep. Halvparten av tenåringene nå til dags har opplevd å bli mobbet på nettet.
«Du er stygg, jeg spyr av deg, du må jo være skada osv.»
Hvor kommer denne ondskapen fra? Er man alltid bevisst ond mot andre og går inn for å såre mest mulig, eller er det slik at man ikke helt klarer å se sine egne handlinger igjennom den digitale muren? Mange ganger virker det på meg som om ordene bare detter tilfeldig ut, blir publisert på nett og glemt – som om det var ord som ble hvisket i øret til en god venn, og som aldri egentlig var ment for den det ble snakket om.
Jeg merker jeg har litt problemer med å forstå hva som skjer, og hvorfor det er slik.
Gjør sosiale medier oss til dårligere mennesker?
Dette var et innlegg om en viktig sak Solveig. Veldig bra! Jeg har selv sittet og tenkt over dette i det siste. Det første jeg gjorde meg noen tanker om er at folk "tøffere" når de sitter på PC`en sin, enn når de er "face to face" med den de sier stygge ting til. Jeg tror at dette gjør at man ikke tenker over hva man sier på samme måte som hvis man har personen foran seg. Et annet element tro jeg er at man tenker ikke på at det som blir skrivet faktisk blir stående. Slenger du ut en muntlig kommentar er den borte med en gang, men skriver du noe på nett blir det foreviget.
SvarSlettIgjen, bra innlegg og et viktig tema som må diskuteres.
Viktig tema du tar opp her.
SvarSlettHar lest et lignende innlegg på sosiale medier bloggen også.
Sosiale medier gjør oss nok ikke til dårligere mennesker. Jeg tror at det kan være lettere å være "stygg" mot andre når en har muligheten til å gå til angrep beskyttet av anonymitet. Men dette er ofte i særskilte tilfeller, da mesteparten av mobbingen på nett faktisk skjer på Facebook og av "venner" av offerene. Mobberne skriver sårende kommentarer og truende meldinger åpenlyst hvor deres fulle navn publiseres. Det er dette som er skremmende.
Dette kan sammenlignes med mobbing i skolegården hvor grupper går til verbalt og fysisk angrep på svakere personer. Det er desverre slik mange unge oppererer, også på nett. Jeg tror ikke dette er grunnet ondskap i seg selv, men mangel på holdninger.
Jeg tror at det viktigste arbeidet når det kommer til å bekjempe mobbing er holdningsarbeid. For når alt kommer til alt er det faktisk opp til den enkelte å velge hva en skal gjøre i ulike situasjoner. En har mulighet til å være en del av mobbingen, eller ikke. Når slike situasjoner oppstår er det en selv som velger om en vil delta eller ta avstand, og det er her holdningene er så viktige. Ens individuelle evaluering av hvordan en skal handle. Denne evalueringen skjer på basis av nettop den enkeltes holdninger. I mine øyne er det derfor viktig å arbeide med å legge til grunne for gode holdninger mot mobbing.
Enig med deg Mehmet. Man må jobbe med holdninger mot mobbing, men jeg tror også at det å lære barn, ungdom, og ikke minst voksne nettvett er et viktig element. Jeg tror ikke de tenker over at det de skriver blir stående. Mobber de i skolegården finnes det ingen "beviser" for hva som blir sagt. Dette har ikke bare med mobbing å gjøre, men ytringer genrellet. Mange av oss har en tendens til å snakke før vi tenker, og det tror jeg kan være ganske ødeleggende hvis man gjør det også i feks sosiale medier.
SvarSlett