Privatliv er bare «so last year....»

Skrevet av Solveig Apelthun

Vi diskuterer i forum, skriver blogger, leser og deler nyheter, underholdes og oppdaterer verden om livet vårt på facebook og twitter. Alt skjer offentlig på nett. Finanskriser, krig, barnefødsler og bryllupsinvitasjoner. Vi er online på jobb, hjemme og på t-banen. Alt deles, og vi forsøker så godt vi kan å henge med på utviklingen som skjer i verden og i naboens hus. Er bare et par sms, noen telefonsamtaler og kaffedater som hindrer at all kommunikasjon kun foregår via Internett. Privatliv er hva for noe? Når man er så syk og nedgravd i senga at man ikke orker å klage på facebook?

Alt er i konstant endring, det er hele tiden noe nytt å forholde seg til. Alle skal blogge, være på facebook, twitter, og linkedin. Alle skal drive markedsføring gjennom å blogge, være på facebook, twitter og linkedin. Alle skal være ansatt, sjef, kompis, forelder og barn samtidig på nettet. Venner, ukjente, business og pleasure går hånd i hånd. Utviklingen går så raskt at vi ikke rekker å eksperimentere ferdig før vi kaster oss ut på noe nytt og spennende. Spørsmålet er om vi egentlig vet hva vi driver på med?

Sosiale nettsamfunn utvikler seg enormt raskt. Det kommer hele tiden nye funksjoner, nye trender og nye måter å oppføre seg på. Vi skal dele minner, bilder, kjærlighetserklæringer og dagligdagse hendelser. I går kom Zuckerberg med sin plan for å effektivisere kommunikasjonen enda mer, som bygger opp under det ellevte bud om at «du  skal være online hele tiden». Sender du nå en mail til Per, dukker den opp på Pers chat, om det er der han kan nås. Per svarer deg på chatten, og du mottar svaret som en mail – fordi det er der du er. Per logger av for å gå på jobb og får da mailen din som melding på telefonen. 

Vi har jo holdt på med dette en stund da. Facebook og andre nettsamfunn overtar mer og mer ulike kommunikasjonsfunksjoner i hverdagen. De nye smart-telefonene gjør at sms erstattes med facebook- og twittermeldinger. Vi sender små private meldinger på veggen til hverandre, mottar de som sms – enkelt, praktisk og tilgjengelig for alle som vil se. Alle i verden får via facebook vite hva du skal gjøre, hva du skal spise og hvem du er "i et komplisert forhold" med. Alle i verden får vite hvor du befinner deg til enhver tid via twitter eller facebook places. 

Hvorfor slenger vi rundt oss med personlige og private opplysninger? Tenker vi i det hele tatt over at vi gjør det?

Hvor er førevarprinsippet på nett blitt av? Det prinsippet dreier seg ikke kun om barna, og at de ikke skal se på vold og porno eller snakke med fremmede menn på nett. Det gjelder for alle. Har vi en plan når vi melder oss in i et nytt nettsted? Vet vi konsekvensene? Tar vi forhåndsregler i forhold til hvordan vi skal bruke dette nye forumet? Har vi et bevisst forhold til at vi faktisk legger ut bilder av barna våre? 81% av barn under to år har en form for nettprofil gjennom foreldrene, med bilder, navn og livsutvikling. Det er koselig og sosialt, men er det noe vi faktisk tenker igjennom?

Hvor bevisst er vi over vår egen bruk av facebook og andre sosiale medier? Joda, de fleste har etter et par runder forstått sammenhengen mellom sjefen, bestemor og partybilder. Og etter en smell eller to har kanskje noen også lukket profilen sin for allment innsyn. Men en lukket facebookprofil betyr vel ikke uten videre at vi har kontroll på Internett, eller?

Hvilken profil har du egentlig på Internett? Har du oversikt over bilder av deg selv som ligger ute på ulike blogger eller facebookgrupper, som kan søkes opp via google? Har du et bevisst forhold til hva du kommenterer i nettforum, hva du twitrer om, eller konsekvensene av et hissig blogginnlegg du nettopp skrev? Du skal stå for dette resten av livet. Jon Bing, professor ved Universitetet i Oslo sier til E24, at «vi lever i en tid hvor vi ikke vet hva som er sosialt akseptert på nett». Så inntil vi gjør det bør vi kanskje ta ting litt rolig?

I nettsamfunn, blogger og diskusjonsforum har man muligheten til å utlevere seg selv til det uendelige. Men det finnes noe som heter å begrense seg. Ikke alle tenker over hvor mye de gir av seg selv, eller hvilke konsekvenser bloggen de skriver og meldingene de twitrer kan ha. Når det ikke eksisterer grenser er det viktig å sette dem selv. Og hvor grensen skal gå er opp til hver enkelt, det viktigste er at alle har et bevisst og gjennomtenkt forhold til hva de gjør og hvilken profil de ønsker å ha. Så selv om privatliv i 2010 er litt «last year», så må vi huske at det som skjer på Internett, blir på Internett.

Tenker dere over hvordan dere framstår på nett?

Har dere et bevisst forhold til deres kommunikasjon på nett?