Farvell til tradisjonelle Design og Reklame byråer?

Skrevet av David Vox

Et av de ”hotteste” sosiale nettstedene i det siste, er det australske og Melbourne-plasserte webselskapet 99designs.com.

Konseptet er enkelt:

Har du behov for et kreativt design produkt, så legges ideen ut på anbud til over 100,000 designere. Du velger en premie, og får designutkast fra hele verden.

Du forkaster dårlige design og nominerer en vinner, som får prisen du har forhåndsbetalt. 

Webselskapet er et groundswell for kreative sjeler, og snart har en million dollar blitt utbetalt i premier gjennom denne portalen.

Et av firmaene som har brukt 99designs er det ”Jarle Trå inspirerte” firmaet Globetroopers.com. CEO Todd Sullivan forteller til 99designs.com at de ofte får høre at de har den flotteste nettsiden. Og til kun 6500 kroner kan man forstå hvorfor flere og flere firmaer dropper tradisjonelle designbyråer for og heller benytte seg av ”freelance designere” på nett.

Kilde: globetroopers.com

Tradisjonelle Reklame og Design byråer bør virkelig se utfordringen og mulighetene som følger med slike nye nettrender. Sosiale medier er kommet for å bli. Å dele kreative visuelle ideer er gull verdt for alle som ikke ønsker å voldta budsjettet, men heller fokusere på strategi og gjennomføring av gode markedsføringstiltak.

Mange designbyråer har bare mellom 2-50 designere som kan nok ikke gjøre en bedre jobb enn 100,000. Og hevde det, hadde vært arrogant (og typisk norskt).

Å ha en strategisk forankning i det valgte designet er ikke umulig i 99designs. Man kan legge inn et godt plandokument i beskrivelsen, som ,med klare retningslinjer, kan fortelle designerne hva man er ute etter. Al-filer kan også åpnes og forandres videre, om man ønsker det.

Fremtidens byråer er poteter!

De fleste store Reklame og Design byråene fakturerer kundene sine og selger “det de har”. Har de mange designere, så selger de mye design. Har de kreative reklameansvarlige og prosjektledere, så selger de gjerne hele pakka.

Likevel tror jeg at man fremover vil se at det er de fleksible byråene som kan være ”potet” og bruke de ulike nye sosiale verktøyene i deres store fremskritt.

- Og vise til de beste resultatene til den beste prisen.

Selskaper som kan være fleksible og ha både PR, design og reklame samlet under et tak.

Med 99designs.com kan hvilken som helst bedrift få en logo og webside til 50,000 for 7000 kroner. Ergo: Man sparer mye tid og penger. Når denne kunnskapen er allmenneie, vil de fleste selskaper se at 100 designutkast er bedre enn ett. Spesielt når dette bare tar 1-7 dager, og koster 10% av prisen. Jeg gleder meg til det firmaet som legger ut 99designs-konkurransen sin på Facebook, og inviterer kundene til å rate de ulike utkastene! Da er du “i tiden”!

Kilde: 99design.com

Hva er positivt med 99designs.com kontra Reklame og Design byråer?

- Man får pengene igjen om man ikke er fornøyd.

- Man kan få impulser fra hele verden.

- Minimum av tid, maks resultat.

- Mye å velge i.

- Ekstremt billig. De beste prosjektene/designerne for 7000 kroner.

- Små firmaer kan få samme resultat som store konserner. Så sant de har kompetansen til å følge opp prosjektet. Dialog med designerne er et viktig element.

Hva er negativt med 99designs.com kontra Reklame og Design byråer?

- Har man ikke tid til å følge det opp, må man ikke legge ut et anbud. Da stopper det opp.

- Resultatet er uvisst – man har ingen garanti.

- Om designeren sover på den andre side av kloden, kan det være vanskelig å få tak i han/hun ved overføring av rettigheter/copyright (det kan faktisk ta flere dager).

- Man må også ha litt kunnskap om Al-filer og Web 2.0 om man skal lage en webside ut ifra utkastet.

.- Man må være flink til å kommunisere med designerne for å få et godt resultat. Dette bør kanskje et kommunikasjonsbyrå ta seg av for en del større kunder.

Head Hair & Beauty

Jeg har selv brukt denne tjenesten, og da to venner av meg skulle starte frisør salong i Heggedalsveien, spurte de meg om råd angående logo og grafisk profil. ”Headquarter” kuttet jeg ned til “head” og med en fast font la jeg ut logoen til konkurranse på 99designs. 

Kilde: Privat

Tilbudet fra et annet byrå var 50,000. Kunne jeg gjøre samme jobb for mindre? Vi fikk inn 98 utkast på 7 dager. Logoen kostet 1200kr. Med andre ord sparte de 48.200kr på og ikke bruke et vanlig design og reklame byrå.

SAS med ny kampanje

Skrevet av Åsmund Himle

Vi kjenner vel alle til SAS, så det er kanskje unødvendig å nevne at SAS ble grunnlagt så tidlig som i 1946, eller at det er en forkortelse for Scandinavian Airlines. SAS har siden midten av 1900 tallet regjert som Skandinavias største flyselskap, og har hatt nærmest monopol på flygninger i Norge. Men i 2002/2003 ble SAS sin økonomi stygt forverret og konsernet måtte gå til drastiske reduksjoner for å kunne hamle opp med lavprisselskapene, som nå ble den store trusselen.

Den argeste konkurrenten her i Skandinavia er, som de fleste vet, Norwegian, som i de siste årene har tatt betydelige markedsandeler. I 2009 hadde Norwegian en omsetning på 7,3 millioner NOK, med et imponerende overskudd på 446 millioner NOK. I kontrast omsatte SAS I hele Europa for 10,32 milliarder SEK med et dundrende underskudd på 1,5 milliarder SEK. Norwegian innehar i dag posisjonen som Skandinavias største lavpris-flyselskap; selskapet har omtrent 41 prosent markedsandel på de destinasjonene selskapet dekker i Norge. Dårlig deal for SAS. Ifølge Markedsdirektør i SAS Camilla Forberg har Norwegian i stor grad tatt over “turistsegmentet”, mens SAS regjerer over “business-segmentet”.

Som leder oss til saken;

Da Camilla Forberg gjestet som ekstern foreleser på Handelshøyskolen BI under en forelesning i Integrert Markedskommunikasjon, forklarte hun at SAS ønsket, med sin nye reklamekampanje, å kapre større andeler i turistsegmentet. Deres nye slagord for kampanjen er “Vær der når det skjer” og spiller på at SAS er Europas mest punktlige flyselskap, med en punktlighet på 94%. Reklamen retter seg mot “folk flest”, og viser gleden av å være til stedet i viktige øyeblikk.

Den har et høyst transformerende budskap, spiller på følelser og fokuserer på en enkel appell fremfor flere attributter ved SAS.

- Vi landet på dette konseptet fordi det var veldig tett linket opp til vårt budskap, som handler om å komme seg fortest mulig fra A til B, og skape mest mulig verdi ut av tiden vi bruker med våre passasjerer, sier markedsdirektør Camilla Forberg til Kampanje.com.

Reklamefilmen i seg selv syns jeg er knakende god! Den viser forskjellige settinger, jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i. Selv opplever jeg den som rørende, den vekker en rekke følelser og, ikke minst, viser den meg verdien av å faktisk “være der når det skjer”. Noen scener er bare helt fantastiske, som barnehånden rundt hånden til far og jentekvelden i stampen. Her syns jeg skaperne har gjort en god jobb med å frembringe budskapet! Det er klart og greit, VÆR DER NÅR DET SKJER. Videre vil jeg si at i kontrast til SAS sine tidligere kampanjer, er denne kampanjen kanskje mer “folkelig” og snakker kanskje i høyere grad til folk flest..

Men vil SAS med denne kampanjen klare å hamle opp med Norwegian? Personlig, som en del av “turistsegmentet” (dog student), er jeg i tvil. Reklamen spiller på attributtet “punktlighet”, som i for seg er viktig. Men hva er egentlig punktlighet? Hvor viktig er det? Og ikke minst, hvor punktlige er de i forhold til Norwegian? I henhold til Avinors statistikk har Norwegian en punktlighet på 93,8 prosent, der SAS har 94 prosent! Vi snakker promillenivå. Dette er en forskjell jeg ikke tror folk flest er klar over, og dersom Norwegian har såpass høy punktlighet tror jeg ikke tidligere kunder opplever en dramatisk forskjell. Rent visuelt syns jeg reklamen er god, men det har vært noen kommentarer på at den kanskje er for rotete, og at den går for “fort”. I en verden med ca 3000 reklameeksponeringer daglig, kan dette fort oppfattes som støy og bli ignorert. Heldigvis finnes det også kortversjoner av reklamene, noe jeg tror kan motvirke akkurat dette problemet.

Som en vag konklusjon må jeg nok si; sorry SAS! Reklamen er god, men dere bør finne bedre, og eventuelt flere, attributter å spille på. Personlig tror jeg at ”vær der når det skjer” alene ikke vil i særlig stor grad nå gjennom til forbrukerne, spesielt når forskjellen til den foretrukne konkurrenten er så liten. Men det blir spennende å se resultatet!

Om mål og mening i markedsføringen

Av Stian Giskeødegård, direktør forretningsutvikling, Vizeum Norge AS

Du har sikkert hørt det før. Markedssjefens frustrasjon over økonomidirektørens spørsmål og innsigelser rundt bruken av markedsføringsmidlene, og trusselen om kutt i budsjettene. Ofte har dette blitt tilskrevet liten fokus på og forståelse av marketingfaget blant bedriftenes toppledelse. Jeg mener at dette ikke nødvendigvis er riktig, og at finanskrisen har bidratt til å tydeliggjøre markedsavdelingens åpenbare utfordringer.

Hver mann er ikke sin øy. I alle fall ikke i næringslivet. Markedsavdelingens oppdrag og mandat er uløselig knyttet til virksomhetens forretningsmessige mål. Sammenhengen mellom markedsavdelingens mål og resultater bør være tydelige med virksomhetens totale målsetninger. Samtidig er det fortsatt mange steder slik at det er for lite samsvar mellom målene markedsavdelingen setter og de mål toppledelsen setter for virksomheten totalt.

Jeg har flere ganger opplevd at det settes mål for marketing og kommunikasjon, som i for liten grad er linket til forretningsmålene. Dette innebærer ofte at bidraget markedsføringen har til finansielle og forretningsmessige mål blir utydelige og vanskelig å spore. Dermed blir resultatene av markedsføringstiltakene lite synlig regnskapssvarende, og lite tydelige for toppledelsen. Her ligger kimen til mye av motsetningsforholdet som ofte oppstår mellom det mer kreativt orienterte marketingmiljøet og den resultatorienterte toppledelsen.

Manglende målsetting og målstyring i markedsføring, og i kommunikasjon spesielt, fører ofte til at det kommuniseres mer for kommunikasjonens skyld og ikke for å nå forretningsmessige mål. Dette gjelder heldigvis stadig færre bedrifter, men forekommer like fullt jevnlig. I slike tilfeller blir kommunikasjonen utviklet med de beste intensjoner og med tydelig fokus, men uten at de sentrale målsetninger for virksomheten tas høyde for. Kommunikasjonen kan dermed bli fantastisk bra, uten å påvirke resultatene. For det kan nemlig tenkes at foretakets utfordringer overhodet ikke kan løses gjennom kommunikasjon. Dermed uteblir resultatene, og markedsføringens bidrag diskrediteres.

Imidlertid har den nylige internasjonale finanskrisen bidratt til å endre fokuset. Både hos toppledelsen, og hos markedsavdelingen. Toppledere har kunnet observere at sterke merkevarer beviselig har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn svakere merkevarer, og at dette har påvirket bunnlinjen til selskapene som eier de sterke merkevarene.  Denne merkevarestyrken, eller brand equity, har dermed blitt tydeligere også ut fra et bedriftsøkonomisk ståsted. Dermed får markedsføringen, og kommunikasjon, økt fokus.

Samtidig har markedsavdelingen blitt pålagt større krav til dokumentasjon enn tidligere, da man i tøffere tider i større grad må bevise resultater fra investeringer. Dette er sunt, men oppleves nok som tøft og uvant i mange markedsavdelinger. Ikke bare er det vanskelig å dokumentere konkret bidrag til resultater, det er umulig med mindre målsetningene er tydelig resultat- og forretningsorienterte. Begreper som ROMI – return on marketing investment – har fått større utbredelse i norske markedsavdelinger etter finanskrisen. Det synes jeg er bra. Markedsføring som ikke kan bevise at den bidrar til virksomhetens mål vil det også fremover være vanskelig for økonomidirektøren og toppledelsen for øvrig å forholde seg til.

For markedsavdelingen handler det da om å utvikle gode målemetoder for å følge med på resultatoppnåelsen. Det er med andre ord et behov for mer kvantifisert kunnskap om effektene av markedsføringen og de verdiene den skaper, i alle ledd. Jo bedre bedrifter evner å måle dette, jo større kunnskapspresisjon vil oppnås og desto synligere vil markedsføringens bidrag bli.

Uavhengig om måleparameterne utelukkende er knyttet til salg og markedsandel, eller om de også innbefatter omdømmescore og merkevarestyrke, er det uansett viktig at sammenhengene fanges opp og relateres til markedsaktivitetene. Det er jo fortsatt slik at ingen enkeltstående måleparameter er perfekt, slik at det i praksis handler om å definere en portefølje av parametre som sjekkes mot hverandre for å bedre forstå forholdet mellom dem. Spesielt viktig er dette i dagens digitale deltakersamfunn, der det er nødvendig å ta i bruk nye og stadig endrede virkemidler for å drive effektiv markedsføring.

Lykkes man som markedsfører med dette, vil det være langt enklere å argumentere for budsjetter, og man vil i større grad forankre markedsføringens bidrag i organisasjonen for øvrig. Det vil også være svært disiplinerende for markedsavdelingen, og føre til mer fokus og retning i arbeidet, og større intern forankring og støtte. Og på toppen av alt kan det i større organisasjoner føre til at markedsavdelingen, salgsavdelingen, IT og informasjonsavdelingen faktisk begynner å jobbe tettere og mer målrettet sammen. For alt henger jo tross alt sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland en gang så elegant formulerte det. 

Facebook kritiseres – igjen

Skrevet av Katrine Heldor paulsen

I den siste tiden har det vært mye fokus rundt Facebook og hvordan de behandler informasjonen de har på sine brukere. Tirsdag 18. oktober publiserte The Wall Street Journal en artikkel på sin nettside som omhandler hvordan bruk av ulike applikasjoner fører til at brukere deler sin Facebook-ID med tredjeparter utenfor Facebook. Facebook sier dette går imot deres reglement men grunnet teknologien er det vanskelig å håndtere saken - men de jobber med det.

FarmVille er den mest populære applikasjonen med 59 millioner brukere. Ved å delta i spillet vil man gi fra seg sitt ID-nummer til tredjeparten bak spillet, og gir de mulighet til å søke opp navn, bilder, kommentarer og annen aktivitet som du har etterlatt deg. Dette tilsier dermed at eierne bak FarmVille har muligheten for en gullgruve av informasjon for markedsføring. Ikke nok med at gjennom applikasjonene får selskaper tilgang til brukerne, men noen får også ID-nummeret til deres venner igjen. Det store spørsmålet er om FarmVille og andre applikasjoner benytter seg av den informasjonen de får tilgang til. FarmVille sier at de hverken oppbevarer eller benytter seg av denne informasjonen, men tør vi stole på tredjeparten? 

Kilde: ukeavisenledelse.no

Personlig er jeg blitt skeptisk. Og jo dypere innsikt jeg får inn i Facebook jo mer skeptisk blir jeg. Jeg er skeptisk til Facebook, til FarmVille, Texas HoldEm Poker og jeg blir skeptisk når jeg leser at 25 ulike reklame og dataselskap har fått informasjon, med utgangspunkt fra Facebook, som gjør det mulig for dem å bygge opp en profil om meg.

Men hva kan man selv gjøre for å verne rundt sin egen profil? Ved å benytte seg av en lukket profil og begrense settingene sine man et stykke på veien. Facebook, og tredjepartene, skyller som sakt på teknologien. Facebook forsikrer om at de er på saken om å verne enda bedre rundt ID´n til deres brukere. The Journal informere også om at brukere har mulighet til å gjennomføre tiltak på profilen sin som sikrer informasjonen som ligger ute, men dette er avansert kunnskap som den vanlige bruker ikke besitter.

Jeg er en vanlig bruker. Jeg finner det vanskelig å forstå det totale bildet rundt applikasjonene, og har i hvert fall ikke stor nok forståelse rundt de teknologiske utfordringene og tiltakene knyttet til Facebook. Dermed er jeg avhengig av at Facebook er ”på saken” og gjør noe med situasjonen. Et av tiltakene de gjennomførte i oktober var å informere brukerne om hvilke applikasjoner som får tilgang til din ID, samtidig som at man må godkjenne at dette kan forekomme når man takker ja til en applikasjon. Jeg innbiller meg at dette vil føre til at brukere føler de har mer kontroll over den informasjonen som sendes ut, men hva med de tilfellene hvor tredjeparter får tilgang til brukeres venner – blir disse vennene spurt? Ikke så vidt jeg har erfart. Derimot har jeg et inntrykk av at stadig flere og nye applikasjoner popper opp. The Journal sier også at 70 % av Facebookbrukere benytter seg av applikasjoner i måneden.

Nå sitter jeg her, skeptisk, og lurer på hvilken stilling jeg skal ta til Facebook. At Facebook sier de ”er på saken” gjør ikke noe spesielt inntrykk eller gjør meg mindre skeptisk. Jeg lurer derfor på hva Petter – Facebook Norge, ville ha gjort. 

Smarttelefonens æra

Skrevet av Carl Thomas Aarum

Microsoft er i full gang med lanseringen av deres nye mobile plattform, Windows Phone 7, Google lanserte akkurat den etterlengtede betalingsløsningen for deres Android Market, og i september sa Steve Jobs at det lastes ned 200 apps i sekundet til deres iOS-enheter (iPhone, iPod Touch og iPad) på verdensbasis.

Det er omtrent 400.000 iPhones i Norge, og hvis ikke det er flere Android-enheter ennå, så er det nok bare et tidsspørsmål før det kommer flere. Jeg finner ikke ferske, konkrete tall, men vi kan antagelig fint anslå at det er over en million smarttelefoner der ute. Så, er det på tide å ta smarttelefonen med i mediemiksen? Sånn på alvor, mener jeg?

For å ta et konkret eksempel fra min hverdag: når jeg får uadressert reklame fra Spar, Joker eller hvem som helst, kommer den ikke innenfor døra engang. Jeg kaster det helt automatisk i dunken ved siden av postkassene – en papirsøplekasse som alltid er full av tilbudsaviser. Om jeg ikke er på utkikk etter noe spesielt, så går de fleste tilbudsavisene rett i søpla.

Likevel ber jeg om å få reklame på telefonen min.

Jeg har applikasjoner fra 7/11, Deli de Luca, Spar, H&M, Absolut, Bacardi, 1881, ja, til og med det politiske partiet Venstre. Jeg stemmer ikke Venstre engang, jeg bare lasta den ned for å se hva det var, og ble sittende å lese nyheter om dem. Alle disse skal, på en eller annen måte, selge meg noe (i utvidet forstand), og jeg har selv gått inn i App Store og aktivt lastet ned deres applikasjoner, så jeg kan se hva de tilbyr.

Formatet er altså viktigere for meg enn innholdet. Jeg vil ikke lese det jeg får i posten – jeg vil lese det på telefonen. Jeg vil lese det så mye at jeg gjør en jobb for å få tak i det.

Så jeg vet for eksempel at denne uken får jeg en trepakning med boller om jeg kjøper en Caffé Rosso på 7/11, og viser frem kupongen på telefonen min. Fordi jeg har sjekka.

Kilde: Print Screen

Det har gått så langt at jeg foretrekker å handle med bedrifter som har en iPhone-applikasjon. Jeg vurderte lenge å bytte bank, fordi DNB NOR ikke hadde noen app. For meg ble den tilgjengeligheten til nettbank så viktig at jeg vurderte seriøst å bytte, inntil DNB NOR-appen dukket opp i App Store den også.  

Altibox leverer kabel-TV og internett hjemme hos meg, og jeg kan på ingen måte tenke meg å bytte. Årsaken er selvsagt deres iPhone-app som lar meg sette på opptak rett fra telefonen. Så hvis jeg er på lesesalen en sen mandagskveld kl 21.30 (som jeg pleier, selvsagt) kan jeg sette boksen hjemme til å ta opp Nasjonalgalleriet på NRK 2.

Disse bedriftene har lykkes i å bruke smarttelefonen til å utvide sitt eget produkt. Men det er stor forskjell på gode og dårlige apps for bedrifter. Der Spar har en ganske innholdsløs og middelmådig applikasjon, som leverer innhold på en relativt usexy måte, har Dolly Dimples på en annen side laget en app som lar deg bestille en egenkomponert pizza, og få den hjem på døren. Appen til H&M har linker til moteblogger, videoinnhold fra motevisninger, i tillegg til bilder av deres nyeste kolleksjoner, mens NetCom lar meg sjekke månedlig forbruk og sende gratis SMSer fra deres app, og setter meg raskt i kontakt med kundeservice, om jeg skulle trenge det.

Kilde: Print Screen

Gir dette noe merverdi for forbrukeren? Jeg tror det. Og i følge alle disse eksemplene, er mange allerede godt i gang med sine applikasjoner. Men det er fortsatt mye å gå på. Hvorfor kan jeg ikke bestille flybilletter direkte fra en Norwegian- eller SAS-app? Hvorfor kan jeg ikke sjekke status på lånet mitt i en app fra Lånekassen? Hvor er mulighetene for å bruke telefonen som et stemplingskort i kaffebaren, så jeg slipper å dra frem den krøllete lappen hver gang? Hvor er It’s Learning/Blackboard-appen? Hvor er appen til frisøren min, så jeg kan bestille time, for nå begynner håret virkelig å bli for langt.

«There’s an app for that» har Apple sagt i sine TV-reklamer lenge. Og det er virkelig en app for det aller meste. Men i løpet av et par år, når forrige generasjons telefoner dør helt ut og smarttelefonene regjerer, og ikke minst, vi skal ut og jobbe med dette, tror jeg det vil bli helt nødvendig for de aller fleste bedrifter å ha med smarttelefonen i mediemiksen. Sånn på alvor.

Om Sosiale Medier og Mobbing

Skrevet av Solveig Kristine Apelthun

Sosiale medier er navnet på den nye gullfeberen. Det er nytt, det er farlig, men alle kaster seg uti likevel. For de fleste fremstår det kanskje som obligatorisk, underholdende eller som en mulighet til å få sine drømmer oppfylt. Alle skal utnytte dette fabelaktige redskapet til å markedsføre seg selv og formidle sin agenda – enten det er snakk om promotering av firmaet eller å få napp hos det motsatte kjønn.

Og hvorfor ikke? Det er jo ikke så vanskelig heller? Er bare å være der det skjer, på Internett, komme med en genial ide og bli det store samtaleemnet på nett.

Vi har jo til og med hørt rykter om at man kan tjene penger helt gratis. Nå kan selv en liten sart sjel fra en avsidesliggende krok starte sin egen avis, bli kjendis eller spre sitt viktige budskap til verden. Det eneste som kreves av deg nå, er tilgang på bredbånd.

Hele den nye generasjonen med musikk-kjendiser er jo lastet ned fra Youtube, Facebookgrupper blir daglig omtalt på nyhetene og motebloggere på 14 forteller deg hva du skal ha på deg. Så full forståelse for alle som famler rundt i de sosiale mediene på jakt etter gull og grønne skoger.
Men det er ikke det jeg vil snakke om.

Er det sånn at når vi sitter i mørket og trykker på datamaskinen, så tror vi at mottakeren er like livløs og blottet for følelser som den maskinen vi sitter å tafser på? Tror vi at mottakeren heter Herr Internett, er 30 år, og opplever ingen følelsesmessige reaksjoner når vi kaller han stygge ting? Tror vi virkelig det? Og siden Herr Internett ikke bryr seg, så kan vi bare spy opp all vår ondskap over ham, for å så vandre lystig videre for å være snille og gode medmennesker i samfunnet? Det er ikke sånn det fungerer!

Kilde: nrk.no

Blir vi slemmere av sosiale medier? Eller har vi bare fått en ny arena til å få utløp all dritten som ligger i oss?

Mange vil kanskje si at negativ tilbakemeldinger er en konsekvens av at man kaster seg ut i cyberverden. «Den som er med på leken får smake steken». Og kanskje man kan si det om offentlige personer som deltar i omstridte diskusjoner, når de får konstruktiv kritikk blandet med en dose sinte følelser? Men ikke generelt. For i 2010 har alle en profil på Internett, voksne så vel som barn. Skolebarn og ikke Herr Internett. Mennesker som ønsker å dele sine tanker, sine følelser eller prestasjoner er også i de sosiale mediene, som privatpersoner og ikke profesjonelle offentlige aktører. Og som fort blir offer for sårende, grusomme kommentarer fra de som sitter der i mørket, og har de sosiale mediene som sin lekegrind.
Jeg har besøkt et par blogger i det siste. Og jeg har lest på Twitter. Og ja, de sosiale mediene blir utnyttet til det beste og det værste. Brukt og misbrukt. Man finner alt fra gode markedsføringstiltak til grove personsonangrep. Halvparten av tenåringene nå til dags har opplevd å bli mobbet på nettet.

«Du er stygg, jeg spyr av deg, du må jo være skada osv.»

Hvor kommer denne ondskapen fra? Er man alltid bevisst ond mot andre og går inn for å såre mest mulig, eller er det slik at man ikke helt klarer å se sine egne handlinger igjennom den digitale muren? Mange ganger virker det på meg som om ordene bare detter tilfeldig ut, blir publisert på nett og glemt – som om det var ord som ble hvisket i øret til en god venn, og som aldri egentlig var ment for den det ble snakket om.

Jeg merker jeg har litt problemer med å forstå hva som skjer, og hvorfor det er slik.

Gjør sosiale medier oss til dårligere mennesker?

Flyr på kommunikasjonens vinger?

Skrevet av Livia Gustavsen Angelini

Forrige uke fikk vi, markedskommunikasjons studenter på BI, besøk av markedsdirektør i SAS Norge Camilla Forberg, under en forelesning i Integrert Markedskommunikasjon. I løpet av presentasjonen ble det debattert om hvor vidt en person kan avgjøre suksessen til en bedrift. Siden tema var flyselskap, var det naturlig å nevne Norwegian og Bjørn Kjos. Det var riktignok delte meninger i klassen, men majoriteten uttrykte at bedriftens ansikt utad er viktig og at en karismatisk leder som Kjos er med på gi selskapet en personlighet.

Norwegian

Jeg tror at en del av nøkkelen til Kjos sin suksess er målrettet kommunikasjon. Det er ikke uten grunn at Norwegian har blitt så populært innenfor det private marked, selv om selskapet selv hevder at de har, helt siden starten, hatt forretningsfolk i tankene. Han kjenner selskapets segmenter og vet hvordan han kan nå de. Han er jordnær, underholdende og har et smittende smil. Noe BI studentene fikk vitne da han holdt foredrag foran en stimfull sal under Næringslivsdagene 2010.

Foto: Roald, Berit (Scanpix)

Og Kjos har all grunn til å smile, spesielt etter at høyesteretts ankeutvalg avviste i løpet av uken SAS sin anke etter en dom for industrispionasje. Som følge må det skandinaviske flyselskapet betale 175 mill. til Norwegian. Likevel smiler ikke Kjos så bredt når han blir konfrontert med saken på Skavlans talk show, der han var gjest forrige fredag. Han blir plutselig alvorlig og sier at den saken har han lagt bak seg.

Men bare noen sekunder etter er latteren på plass igjen.

For eksempel når han forteller om hvordan han møtte kona, tidligere flyvertinne hos nettopp SAS. Han sier at det er blant annet derfor han ikke kan snakke så stygt om konkurrenten og at ”det er veldig bra det og”.

Hvor gjennomtenkt denne uttalelsen var vet ikke jeg, men med tanke på påvirkning kan det jo virke som et godt eksempel på dissonansreduksjon.

Samtidig er det vanskelig å måle konkret hvor stor betydning Kjos har for selve flyselskapet. Da jeg begynte å fly med Norwegian var det fordi jeg trengte et alternativ til SAS, som ikke lenger møtte mine krav som forbruker. Den gangen hadde jeg aldri hørt om flyselskapets karismatiske leder, så man kan si at jeg valgte Norwegian ”før” Bjørn Kjos. Men det er også mange som hevder at Kjos har direkte innvirkning på deres valg av flyselskap.

Ryanair

Et annet flyselskap, som har bygget mye av ”image” sitt på sin gründer, er Ryanair. Eieren til det irske lavpris-selskapet, Michael O’Leary er kjent i forretningsverdenen for sin frittalende personlighet og sterke utspill. For ikke så lenge siden vakte O’Leary oppmerksomhet i forbindelse med et intervju med Bloomberg. I denne sammenhengen kom O’Leary med kraftige uttalelser; som ståplasser om bord i flyet, toalett avgifter og forslag om å ”kvitte seg” med den ene piloten. O’Leary understreker at en flytur er ingen ”sex opplevelse”, og at kunden har som regel ikke rett!

Foto: Gunnar Lier

Informasjonssjefen for SAS Knut Morten Johansen  kommenterer O’Learys utspill ved å si at

-       Kundene blir nærmest behandlet som kveg, og blir sett på som litt dumme.

Noe jeg må dessverre si meg enig i.

Og det hjelper jo heller ikke å lese om norske fagforbunds boikotting av flyselskapet, i samsvar med ITF (Internasjonal Transport Forbund) sin ”Ryanair be fair” kampanje. En kampanje som akter å få Ryanair til å anerkjenne flygende personells rett til å organisere seg.

Men til tross for dårlig omdømme blir Ryanair kåret til verdens beste lavprisflyselskap i 2010 av World Low Cost Airline Congress. Og selskapet tjener penger som aldri før. Det er klart at pris har mye å si. Ryanair tilbyr flyreiser innen Europa mange av oss ellers ikke hadde hatt råd til. Men ifølge phd. Jim Parker fra Raymond James er det ikke bare snakk om pris. Han mener at O’Learys ekstreme utspill er i realiteten nøye gjennomtenkt og et strategisk spill for å få publisitet. Selv påvirker slike uttalelser holdningen min til flyselskapet i sterkt negativ retning. Etter å ha lest om O’Learys intervju ble jeg sittende igjen med en følelse av å bli lite verdsatt som kunde; en følelse som gjorde at jeg booket min neste reise med et konkurrerende flyselskap.