Velkommen til FINNland!

Skrevet av Livia Gustavsen Angelini

Kloke hoder i FINN.no har fanget opp noe TV3 har skjønt for lenge siden; at nordmenn elsker ”reality programmer”!

Selv har de nå lansert ”dokusåpen” FINNland, der vi ser et ungt par flytte in i en tom leilighet i Oslo, med ikke annet til rådighet enn en bærbar pc og et busjett på 100.000kr.

Oppholdet i FINNland varer i 10 uker og hver uke får paret et oppdrag, som kan innebære alt fra å innrede stuen i ”gammel dame stil” til å reise rundt i Europa på kortest mulig tid.

Utfordringen er så klart at alt skal kjøpes, selges eller skaffes på FINN.no. I noen tilfeller får de også hjelp av "eksperter" (eksempelvis interiørarkitekten Anette Godager), som viser hvordan man kan optimalisere søkeprosessen i den nett–baserte basaren. Veldig lærerikt også for de som ser på! 

Facebook.com

Men la oss ta et skritt tilbake. Det hele startet med en casting–konkurranse, der selve ”premien” var å flytte til FINNland. Ved å utfordre unge par til å delta i konkurransen, skapte FINN oppmerksomhet rundt kampanjen tidlig og lyktes med å involvere hovedmålgruppen allerede i starfasen. De heldige vinnerne var kjæresteparet i begynnelsen av tjueårene, Michael Solbakken og Johanne Jomisko, som Massiv.no har allerede definert Norges nye ”reality par”. Dette er med andre ord som Paradise Hotel for kreative folk med lite penger i lomma.

Kampanjen er også et vellykket eksempel på integrert markedskommunikasjon og strategisk bruk av sosiale medier. I tillegg til å sende reklame på TV har FINN opprettet en Facebook side (som teller over 2 600 tilhengere), en Twitter konto og ikke minst et eget nettsted for kampanjen. På nettsiden FINNland vil du i tillegg til de ukentlige episodene også finne en form for videoblogg, der paret forteller om hverdagen i ”verdens minste land”.

Selv pleier jeg aldri å følge med på sånt, men etter uker med kontinuerlig stimuli tok nysgjerrigheten overhånd. Konseptet er fargerikt og morsomt, men i seg selv ikke banebrytende.

Å spille på kreativitet og ønske om å skille seg ut, ved å lansere nettbaserte konkurranser, er ingen nyhet blant markedsførere (spesielt når målgruppen er unge mennesker). Men man kan si at FINN har med sin kampanje tatt dette fenomenet ”to the next level”. 

Som sild i tønner

Skrevet av Marita Muus-Falck

April er godt i gang, studentene går på sine siste forelesninger og eksamensperioden nærmer seg med stormskritt. Det er nå det gjelder. Det er nå vi skal lese, pugge, regne, og diskutere, for så å troppe opp på Hasle, Gamle fabrikkhallen og Folkets hus for å vise hva vi er gode for. Spørsmålet er; hvor skal all den lesingen, puggingen, diskuteringen og regningen skje? 

I fjor var det mange studenter som var veldig frustrerte da de kom til full skole både klokken 8 om morgenen og klokken 8 om kvelden. Uansett hvor man snudde seg satt det studenter og leste. Det var nesten umulig å få en plass å sitte og forberede seg til eksamen, om man ikke sto i kø utenfor biblioteket kl 07.30 om morningen. Ledelsen forklarer dette med at studenter fra andre Oslo skoler kommer på BI og bruker BI studentenes leseplasser. Det ble i fjor satt opp lapper og ekstra vakter som skulle gå rundt og be folk om gyldig studentbevis. Men likevel så var det fullt.

Biblioteket på BI informerer på sin blogg Toppetasjen at de i løpet av 2011 vil utvide med 400 plasser i sjette etasjen, blokk B. Først og fremst syns jeg at det er veldig bra at Bi tar plassproblemet på alvor og gjør noe med saken. Men som student på BI, må jeg si at dette begynner mer og mer å ligne på Norges utbygning av infrastruktur. Man følger jo ikke med i timen. 

Facebook.com

Hver pause er det kø på de to kaffebarene vi har på skolen. Mellom 11 og 14 er det endeløse køer i kantinen og man rekker ikke å få kjøpt seg en kaffe eller noe å spise på de 15 minuttene man har til rådighet mellom forelesningstimene. Uten at jeg har de eksakte tallene så vet jeg at i løpet av de sist årene har det vært en økning i antall studenter, som har begynt i første klasse på de ulike studieretningene på BI. For oss studenter så virker det som om BI tar inn flere elever enn det de har plass til. Et annet viktig element er at på grunn av denne økningen av nye studenter, har BI problemer når det kommer til logistikken. På grunn av plassmangel må BI fordele forelesningen utover dagen, så studenter som har meldt seg på dagskolen ender opp med å gå på kveldsskole.

Det blir mer og mer populært med høyere utdanning. En bachelor er nesten allemannseie nå til dags. Det må jo bety at det bare kommer til å bli fler og fler studenter på BI, noe som igjen tilsier lengre køer, færre leseplasser og senere forelesninger. Det finnes vel strengt talt to løsninger på dette problemet; enten må BI kjenne sine begrensninger og ikke ta inn flere elever enn det man har plass og kapasitet til, eller så må de ta konsekvensene av den økte etterspørselen og bygge ut.

Jeg håper i alle fall at jeg får ett sted der jeg kan sitte å lese til eksamen i år…

Krise x 2

Skrevet av Carl Thomas Aarum

- Det jeg sier nå, og har gjentatt ca. 42 ganger, er at Fremskrittspartiet går aldri til politianmeldelse i saker. Det står heller ikke i vår reglement. 

Det var en tydelig presset Siv Jensen som møtte pressen i går ettermiddag. Kommentaren ga hun til NRKs reporter, og ble sendt på Dagsrevyen torsdag kveld. Hvilket inntrykk etterlater en slik kommentar?

Skjermbilde fra NRK Dagsrevyen 24. mars 2011

For meg høres Jensen irritert ut. Hun virker irritert på journalistene, som spør om de samme tingene igjen og igjen. Hun fremstår som presset og, i stedet for å svare ryddig og behersket, sleiver hun tilbake til journalisten. 

Videre følger hun opp med å beskylde de fremmøtte for å grafse, og å være uansvarlig. I følge Dagbladet skal hun til og med ha trukket inn Tønne-saken, idet hun minner om at hardt mediekjør tidligere har ført til selvmord. 

Det er forståelig at det er utmattende å være midt i stormen. Men dette er ikke noen ny situasjon for Siv Jensen. For det første har hun vært gjennom en lignende sak for ti år siden, men fremfor alt står hun med kamera og mikrofon i ansiktet til daglig. Dette er hverdagen hennes, og kriser som dette har de garantert trent på. 

Likevel virker det som Jensen bare sparker med bein og armer når hun er ute på dypt vann – i stedet for å begynne å svømme mot land. Hun går inn i en slags aggressiv offerrolle. Det er hun og partiet som er blitt behandlet dårlig og nå er hun sint, var det jeg fikk ut av hennes kommentarer i går. 

Det slår meg som underlig at partilederen lar seg vippe av pinnen så raskt. Hun har ikke utvist noen empati eller ydmykhet gjennom hele denne prosessen. Og når hun først viser et lite snev av menneskelighet, så gjelder det at hun er lei av å svare på samme spørsmål. 

- Den informasjonen vi har fått er blitt håndtert etter vårt regelverk, overfor de personene som har vært involvert, og vi har fått råd og veiledning om å politianmelde forholdet etter vårt regelverk, sa hun i samme innslag på Dagsrevyen kl. 19 torsdag kveld. 

Her forsøker Jensen å slå tilbake på anklagende om at partiledelsen har gjort noe kritikkverdig. Hun bruker et nesten klinisk språk, renset for empati. De har håndtert saken etter sitt regelverk, dermed står de uten ansvar, er det hun prøver å si. Hun fortsetter: 

- Det handler om å konfrontere de personene som anses å være berørt, med påstandene. Hvis det er påstander om en kriminell handling, så vil den som anses å være fornærmet i saken, bli anmodet på det sterkeste om å gå til politianmeldelse. 

Her høres det ut som hun leser fra en lovsamling; «Hvis det er påstander om en kriminell handling…». Samtidig legger hun ansvaret for en politianmeldelse over på den da mindreårige gutten. Det siste en så alvorlig sak  trenger, er ansvarsfraskrivelse og denne avvisende håndteringen som Jensen viste i går. 

- Det er vår jobb å prøve å holde hodet kaldt og hjertet varmt, skriver hun på partiets hjemmeside. Jeg savnet begge deler på Dagsrevyen i går. 

Birkedal-saken er helt åpenbart en krise. Det kunne blitt en sak mellom Trond Birkedal og Politiet. Partiledelsen i Frp har imidlertid gjort det til en krise for Frp, som kan føre til at flere i partiledelsen må forlate sin post. 

Hvordan kunne Frp håndtert dette bedre? Rent faglig er det åpenbart mer interessant for oss kommunikasjonsstudenter. Kanskje en mer ansvarsfull, handlekraftig og ikke minst empatisk partileder hadde vært mer heldig i denne saken?  

Krisekommunikasjon 2.0

Skrevet av Livia Gustavsen Angelini

For en skeptiker som meg, når det gjelder kommunikasjon via sosiale medier, har tragedien som rammer Japan vært til stor læring. Jeg har lært at sosiale medier kan være mer enn bare en arena for sosialisering og selv promotering. Portaler som Facebook og Twitter har i de siste dagene vist seg å være essensielle kommunikasjonskanaler både privat og offentlig.

For dere som har gått glipp av de siste verdensnyhetene, oppsummere jeg hendelsene kort her; fredag 11 mars like før klokken 07.00 (norsk tid), begynner jorden å skjelve i store deler av Japan. Kort tid senere blir  kysten i nord Japan truffet av en ti meter høy tsunami. Rundt 3000 mennesker er bekreftet omkommet og flere er meldt savnet. De store skadene har også medført en overbelasting av flere av landets kjernekraftverk, og dermed skapt en stor risiko for radioaktive utslipp. 

Dagbladet.no

Jeg vil ikke gå i dybden på vitenskapelige detaljer rundt naturkatastrofen her (noe jeg heller ikke har kompetanse til), men ønsker derimot å kaste et blikk over de nye kommunikasjonskanalene og rollen de kan spille i en slik situasjon.

På den ene siden har vi statsministeren Naoto Kan som stiller opp på ”gammeldags” TV for å ytre sin støtte til det japanske folk, samtidig som han oppfordrer dem til å beholde roen. På den andre, finner vi regjeringens kommunikasjonsansvarlig Notiyuki Shikata, som benytter seg av Twitter for å sende ut pressemeldinger angående krisetilstanden i landet. Shikata har brukt Twitter først og fremst for å informere både den japanske befolkning og den internasjonale pressen, om situasjonen ved de omtalte atomkraftverkene. ”Tweets” blir lagt ut hyppig, opp til flere ganger i timen.

Print Screen

Og mens telefonlinjene var nede i store deler av landet, ble statusoppdateringer på Facebook  den mest effektive måten for å betrygge familie og venner om at man hadde det bra. Det norske utenriksdepartementet har også gjort hjemmeleksa; siden fredag har de benyttet seg av deres facebook side for å kommunisere med norske statsborger i Japan, spre reiseråd og sende ut støtteerklæringer.

Samtidig har Google tilgjengeligjort et eget nettsted for å finne/kommunisere med kjente som befinner seg i områdene rammet av katastrofen. Google Finder ble lansert i forbindelse med jordskjelven i Haiti i 2010, og var tenkt som et diskusjonsforum der man kunne søke opp sine kjære, eller ”poste” små beskjeder. Nettstedet hadde vist seg å være et nyttig verktøy for å kommunisere og suksessen ser ut til å gjenta seg. Bare noen få timer etter at tjenesten ble satt opp på fredag, hadde allerede 1000 poster blitt lagt inn.

Widgets Lab

Men sosiale medienes rolle er ikke bare å kommunisere, de kan også informere. Bare et par timer etter at Japan slo alarm, satt mange av oss klistret til pc skjermen for å se de første bildene av monsterbølgen som slukte kystbyen Sendai. Youtube klippet teller per i dag i overkanten av 7.700.000 visninger, og det finnes titalls av amatørvideoer rundt om på nettet Det setter ting litt i perspektiv når det første mange gjør, mens alt rister rundt dem, er å finne frem mobilen for å filme. 

Heidi was at Ski-VM Holmenkollen

Skrevet av Heidi Lois Ravnås

En del av mine 500 nærmeste venner på Facebook har gått fra å være mafiosoer, til å være bønder, til å ha et tilsynelatende ekstremt behov for å vise hvor de er til enhver tid. Hva er greia med Facebook Places og Gowalla…?

Daglig dukker det opp ”interessante” meldinger på veggen om hvor vennene mine befinner seg, eller har befunnet seg. De fleste videreformidler dette via Facebook Places eller Gowalla, og som oftest med en iPhone. Særs hipt og kult, men er dette noe nytt da?

Litt etter at Facebook ble populært i Norge, og jeg kastet meg på bølgen jeg sverget jeg skulle ligge langt unna, fikk man muligheten til å skrive noe i det som ble statusfeltet. Med en gang hadde man fem-seks valg, som gikk på å fortelle hvor man var; på skolen, jobben, hjemme… Heidi is @ home. En egen Facebook-gruppe (hva annet?) fikk gjennomslag for å få dette på norsk, og tada! –is ble byttet ut med er. Smart trekk av Facebook, la brukerne føle seg hjemme med eget språk. Etter hvert var tydeligvis ikke dette noe gøy lenger, og folk begynte heller å skrive quotes, sangtekster og hvor utroooooolig forelska de var i kjæresten sin, som tilfeldigvis var verdens beste. Og ikke minst kjekkeste.

Screenprint Facebook.com

Enkelt sagt er vel Places, Gowalla og alle andre lignende tjenester bare en videreutvikling av @home-statusen som gikk ut på dato for tusen år siden, nemlig i 2006. Så hva er nytt? Foruten å vise de aller nærmeste vennene dine at du har en iPhone, er det en klar trend, i alle fall blant mine venner. Enten de er på SATS/Elixia, BI-B5 (biblioteket på BI Oslo) med et par venner eller, som i de siste ukene, i Holmenkollen. Med andre ord: ikke veldig nytt, bare mer tydelig på akkurat hvilket treningssenter eller hvor på skolen.

Jeg har verken iPhone eller Android-telefon, og må derfor bruke statusfeltet til: ”Har vært på trening. Sitter nå foran skjermen med verdens beste –OG kjekkeste!- kjæreste og ser 3mila. Heia Northug!” Funker det óg.

Lørdag den 26 februar – det egentlige startskuddet for Ski VM 2011

Skrevet av Katrine Heldor Paulsen


Ola Nordmann er klar for kollenbrøl og pølse på termos, gull til Norge og en stor folkefest. Ledergruppen for Ski VM med Åsne  Havnelid i spissen er ikke klar for firkantede cowboy-funksjonærer, lange omveier for utøvere eller trafikken opp til Holmenkollen forrige lørdag. 

Kilde: Dagbladet.no

Da det sa stopp på T-banenettet forrige lørdag, når hele Norge var klar for gull for kvinner på 15 kilometer, kom det virkelige startskuddet for ledelsen for Ski VM 2011. Publikum ble sinte og skuffet og spekulasjoner om man ville få tilbake pengene for de dyre billettene, grunnet man ikke kom frem i tide, begynnte å surre. 

Og hvem hadde skylden – Ski VM som anbefalte folk å ta banen, eller #Ruter som ikke hadde tatt de rette forutsetningene? Videre var det funksjonærene som fikk kritikk fra både presse, utøvere og deres team. 

Ønsker du å få et lite overblikk over medieforløpet mellom VG og Dagbladet setter vi opp en liten oversikt til deg her:

Dagbladet.no, 26. februar: Selv Northug og sportssjefen krangler med VM-vaktene

Dagbladet.no, 26. februar: Fullt kaos på VM-banen

VG nett, 26. Februar: VM-sjefen om t-banekaoset: - Jeg beklager

VG nett, 26. Februar: Ber turfolket styre unna Holmenkollen

VG nett, 27. Februar: Her forlater Kronprinsen VM-krisemøtet

VG nett, 27. februar: Kollen-forvandlingen: Intet kaos i dag

Dagbladet.no, 27. februar: Hun lover penga tilbake

Dagbladet.no, 27. februar: Sjefen sjøl tok taxi

VG nett, 27. februar: Ski-VM betaler tilbake etter kø-skandalen

VG nett, 28. februar: Mister ikke VM-bonus etter køskandalen

At Ski-VM kom på beina og fikset problemet for søndagens publikum samt ønsker å rette opp for lørdagens gjester er tydelig. På den andre siden takker vi for Erlend Fossbakken for sin vinkling på kampanje.no – VM-kaos skader Oslos omdømme

Den gylne middelvei

Skrevet av Marita Muus-Falck

”Markedskommunikasjon? Er det sånn markedsføring eller sånn PR?” 

Det spørsmålet har jeg fått en del ganger siden jeg begynte på min Bachelor i Markedskommunikasjon på BI i 2009. Venner, familie og bekjente lurer på hva det er jeg nå har funnet på, og vet ikke helt hva markedskommunikasjon dreier seg om. Andre medstudenter forteller at de opplever det samme, og at folk tror det handler om salg og markedsføring, eller å få til gratis publisitet i media. 

Alle vet hva markedsføring er; salg og reklame, sier folk. De siste årene har man også fått øynene opp for disse mystiske og ”skumle” PR-folkene som ”lurer” seg til gratis publisitet. Så hva er egentlig markedskommunikasjon?

Jeg har lest at markedskommunikasjon er all den kommunikasjon en bedrift eller organisasjon kommuniserer utad i alle ledd. Det vil si for eksempel hvordan de ansatte møter kunder, hvilken reklame eller mediedekning som kommer fra organisasjonen, og hvordan produkter og tjenester ser ut. Alt som kommuniseres fra organisasjonen eller bedriften ut til markedet i alle ledd. 

Jobber man med markedskommunikasjon så må man altså tenke på hvordan man kommunisere med leverandører og distributører, hvordan de ansatte i front kommuniserer med kunder. Man må tenke på den reklamen og påvirkningen som blir kommunisert via media og på hvordan saker om organisasjonen og dens produkter/tjenester kommuniseres via publikasjoner. 

Sånn som jeg ser det, er dette en veldig omfattende jobb, og en bredere utdannelse enn en Bachelor i Markedsføring eller PR?!

Jeg tror at denne formen for kommunikasjon vil bli mer og mer ettertraktet blant bedrifter og organisasjoner, og etter hvert vil nok de fleste bli mer klar over hva markedskommunikasjon handler om. Foreløpig nøyer jeg meg med denne lille presentasjonen her, som åpenbart er veldig subjektiv.

Hva sier du, har du en annen oppfatning av hva markedskommunikasjon er?

Da er vi i gang, med både Gullfisken og pensjonssparing

Skrevet av Katrine Heldor Paulsen

Oppskriften virker enkel - 12 stk reklamefilmer, et par morsomme programledere og en del parodier.

Det hele klippes, limes, røres rundt og resulterer i den årlige Gullfisken i regi av TV2.

Bildet er interessant. Denne ene kvelden i året velger deler av den norske befolkningen å sette seg ned for å stemme frem årets reklamefilm; de samme reklamefilmene som mange prøver å unngå resten av året.

På BI får vi gjentatte ganger høre at det er viktig å ha en god dialog mellom markeds- og kommunikasjonsavdelingen som ansvarlige for det strategiske arbeidet og ”reklamefolka” som står for utformingen, men hvor langt kan man strekke visjonen før det kreative tar full overhånd?

Janne Brenda Lysø fra Try reklamebyrå har vært med på å vinne Gullfisken fire ganger og uttrykket i siste utgave av Kampanje magasin at hun har sett seg lei på annonsører som hele tiden skal snakke om seg selv. Hun oppfordrer heller bedrifter til å vise hva de er gode for. Problemstillingen er som sakt ikke ny for næringslivet eller oss som sitter på skolebenken, men ballansen opplever jeg som diffus og vanskelig å finne.

Ved hjelp av ordene ”young, free & single” vant reklamebyrået Try "Gullfisken 2010" for DnB NOR pensjonssparing, hvor blant annet Brenda Lysbø var med. Om reklamen får enkeltpersoner til å tenke på årene som kommer etter studier, familie og jobb skal ikke jeg sette ord på, men å formidle budskapet ved hjelp av kreative virkemidler, vil jeg påstå at den klarer.

Gratulasjoner sendes til Både Try og DnB NOR. Jeg ser frem til både kreative utforminger i reklamebransjen og interessante debatter her på Input.



                                                       

Kjære blogglesere,

dere har kanskje lagt merke til at det har vært lite aktivitet på bloggen den siste måneden.

Eksamenspress og julefeiring har gjort sitt til at bloggen har kommet i annen rekke, og vi beklager dette sterkt!

Men nå er snart nyåret på døren og vi gleder oss til en 2011 fylt med nye inspirerende innlegg:)

Privatliv er bare «so last year....»

Skrevet av Solveig Apelthun

Vi diskuterer i forum, skriver blogger, leser og deler nyheter, underholdes og oppdaterer verden om livet vårt på facebook og twitter. Alt skjer offentlig på nett. Finanskriser, krig, barnefødsler og bryllupsinvitasjoner. Vi er online på jobb, hjemme og på t-banen. Alt deles, og vi forsøker så godt vi kan å henge med på utviklingen som skjer i verden og i naboens hus. Er bare et par sms, noen telefonsamtaler og kaffedater som hindrer at all kommunikasjon kun foregår via Internett. Privatliv er hva for noe? Når man er så syk og nedgravd i senga at man ikke orker å klage på facebook?

Alt er i konstant endring, det er hele tiden noe nytt å forholde seg til. Alle skal blogge, være på facebook, twitter, og linkedin. Alle skal drive markedsføring gjennom å blogge, være på facebook, twitter og linkedin. Alle skal være ansatt, sjef, kompis, forelder og barn samtidig på nettet. Venner, ukjente, business og pleasure går hånd i hånd. Utviklingen går så raskt at vi ikke rekker å eksperimentere ferdig før vi kaster oss ut på noe nytt og spennende. Spørsmålet er om vi egentlig vet hva vi driver på med?

Sosiale nettsamfunn utvikler seg enormt raskt. Det kommer hele tiden nye funksjoner, nye trender og nye måter å oppføre seg på. Vi skal dele minner, bilder, kjærlighetserklæringer og dagligdagse hendelser. I går kom Zuckerberg med sin plan for å effektivisere kommunikasjonen enda mer, som bygger opp under det ellevte bud om at «du  skal være online hele tiden». Sender du nå en mail til Per, dukker den opp på Pers chat, om det er der han kan nås. Per svarer deg på chatten, og du mottar svaret som en mail – fordi det er der du er. Per logger av for å gå på jobb og får da mailen din som melding på telefonen. 

Vi har jo holdt på med dette en stund da. Facebook og andre nettsamfunn overtar mer og mer ulike kommunikasjonsfunksjoner i hverdagen. De nye smart-telefonene gjør at sms erstattes med facebook- og twittermeldinger. Vi sender små private meldinger på veggen til hverandre, mottar de som sms – enkelt, praktisk og tilgjengelig for alle som vil se. Alle i verden får via facebook vite hva du skal gjøre, hva du skal spise og hvem du er "i et komplisert forhold" med. Alle i verden får vite hvor du befinner deg til enhver tid via twitter eller facebook places. 

Hvorfor slenger vi rundt oss med personlige og private opplysninger? Tenker vi i det hele tatt over at vi gjør det?

Hvor er førevarprinsippet på nett blitt av? Det prinsippet dreier seg ikke kun om barna, og at de ikke skal se på vold og porno eller snakke med fremmede menn på nett. Det gjelder for alle. Har vi en plan når vi melder oss in i et nytt nettsted? Vet vi konsekvensene? Tar vi forhåndsregler i forhold til hvordan vi skal bruke dette nye forumet? Har vi et bevisst forhold til at vi faktisk legger ut bilder av barna våre? 81% av barn under to år har en form for nettprofil gjennom foreldrene, med bilder, navn og livsutvikling. Det er koselig og sosialt, men er det noe vi faktisk tenker igjennom?

Hvor bevisst er vi over vår egen bruk av facebook og andre sosiale medier? Joda, de fleste har etter et par runder forstått sammenhengen mellom sjefen, bestemor og partybilder. Og etter en smell eller to har kanskje noen også lukket profilen sin for allment innsyn. Men en lukket facebookprofil betyr vel ikke uten videre at vi har kontroll på Internett, eller?

Hvilken profil har du egentlig på Internett? Har du oversikt over bilder av deg selv som ligger ute på ulike blogger eller facebookgrupper, som kan søkes opp via google? Har du et bevisst forhold til hva du kommenterer i nettforum, hva du twitrer om, eller konsekvensene av et hissig blogginnlegg du nettopp skrev? Du skal stå for dette resten av livet. Jon Bing, professor ved Universitetet i Oslo sier til E24, at «vi lever i en tid hvor vi ikke vet hva som er sosialt akseptert på nett». Så inntil vi gjør det bør vi kanskje ta ting litt rolig?

I nettsamfunn, blogger og diskusjonsforum har man muligheten til å utlevere seg selv til det uendelige. Men det finnes noe som heter å begrense seg. Ikke alle tenker over hvor mye de gir av seg selv, eller hvilke konsekvenser bloggen de skriver og meldingene de twitrer kan ha. Når det ikke eksisterer grenser er det viktig å sette dem selv. Og hvor grensen skal gå er opp til hver enkelt, det viktigste er at alle har et bevisst og gjennomtenkt forhold til hva de gjør og hvilken profil de ønsker å ha. Så selv om privatliv i 2010 er litt «last year», så må vi huske at det som skjer på Internett, blir på Internett.

Tenker dere over hvordan dere framstår på nett?

Har dere et bevisst forhold til deres kommunikasjon på nett?

Farvell til tradisjonelle Design og Reklame byråer?

Skrevet av David Vox

Et av de ”hotteste” sosiale nettstedene i det siste, er det australske og Melbourne-plasserte webselskapet 99designs.com.

Konseptet er enkelt:

Har du behov for et kreativt design produkt, så legges ideen ut på anbud til over 100,000 designere. Du velger en premie, og får designutkast fra hele verden.

Du forkaster dårlige design og nominerer en vinner, som får prisen du har forhåndsbetalt. 

Webselskapet er et groundswell for kreative sjeler, og snart har en million dollar blitt utbetalt i premier gjennom denne portalen.

Et av firmaene som har brukt 99designs er det ”Jarle Trå inspirerte” firmaet Globetroopers.com. CEO Todd Sullivan forteller til 99designs.com at de ofte får høre at de har den flotteste nettsiden. Og til kun 6500 kroner kan man forstå hvorfor flere og flere firmaer dropper tradisjonelle designbyråer for og heller benytte seg av ”freelance designere” på nett.

Kilde: globetroopers.com

Tradisjonelle Reklame og Design byråer bør virkelig se utfordringen og mulighetene som følger med slike nye nettrender. Sosiale medier er kommet for å bli. Å dele kreative visuelle ideer er gull verdt for alle som ikke ønsker å voldta budsjettet, men heller fokusere på strategi og gjennomføring av gode markedsføringstiltak.

Mange designbyråer har bare mellom 2-50 designere som kan nok ikke gjøre en bedre jobb enn 100,000. Og hevde det, hadde vært arrogant (og typisk norskt).

Å ha en strategisk forankning i det valgte designet er ikke umulig i 99designs. Man kan legge inn et godt plandokument i beskrivelsen, som ,med klare retningslinjer, kan fortelle designerne hva man er ute etter. Al-filer kan også åpnes og forandres videre, om man ønsker det.

Fremtidens byråer er poteter!

De fleste store Reklame og Design byråene fakturerer kundene sine og selger “det de har”. Har de mange designere, så selger de mye design. Har de kreative reklameansvarlige og prosjektledere, så selger de gjerne hele pakka.

Likevel tror jeg at man fremover vil se at det er de fleksible byråene som kan være ”potet” og bruke de ulike nye sosiale verktøyene i deres store fremskritt.

- Og vise til de beste resultatene til den beste prisen.

Selskaper som kan være fleksible og ha både PR, design og reklame samlet under et tak.

Med 99designs.com kan hvilken som helst bedrift få en logo og webside til 50,000 for 7000 kroner. Ergo: Man sparer mye tid og penger. Når denne kunnskapen er allmenneie, vil de fleste selskaper se at 100 designutkast er bedre enn ett. Spesielt når dette bare tar 1-7 dager, og koster 10% av prisen. Jeg gleder meg til det firmaet som legger ut 99designs-konkurransen sin på Facebook, og inviterer kundene til å rate de ulike utkastene! Da er du “i tiden”!

Kilde: 99design.com

Hva er positivt med 99designs.com kontra Reklame og Design byråer?

- Man får pengene igjen om man ikke er fornøyd.

- Man kan få impulser fra hele verden.

- Minimum av tid, maks resultat.

- Mye å velge i.

- Ekstremt billig. De beste prosjektene/designerne for 7000 kroner.

- Små firmaer kan få samme resultat som store konserner. Så sant de har kompetansen til å følge opp prosjektet. Dialog med designerne er et viktig element.

Hva er negativt med 99designs.com kontra Reklame og Design byråer?

- Har man ikke tid til å følge det opp, må man ikke legge ut et anbud. Da stopper det opp.

- Resultatet er uvisst – man har ingen garanti.

- Om designeren sover på den andre side av kloden, kan det være vanskelig å få tak i han/hun ved overføring av rettigheter/copyright (det kan faktisk ta flere dager).

- Man må også ha litt kunnskap om Al-filer og Web 2.0 om man skal lage en webside ut ifra utkastet.

.- Man må være flink til å kommunisere med designerne for å få et godt resultat. Dette bør kanskje et kommunikasjonsbyrå ta seg av for en del større kunder.

Head Hair & Beauty

Jeg har selv brukt denne tjenesten, og da to venner av meg skulle starte frisør salong i Heggedalsveien, spurte de meg om råd angående logo og grafisk profil. ”Headquarter” kuttet jeg ned til “head” og med en fast font la jeg ut logoen til konkurranse på 99designs. 

Kilde: Privat

Tilbudet fra et annet byrå var 50,000. Kunne jeg gjøre samme jobb for mindre? Vi fikk inn 98 utkast på 7 dager. Logoen kostet 1200kr. Med andre ord sparte de 48.200kr på og ikke bruke et vanlig design og reklame byrå.

SAS med ny kampanje

Skrevet av Åsmund Himle

Vi kjenner vel alle til SAS, så det er kanskje unødvendig å nevne at SAS ble grunnlagt så tidlig som i 1946, eller at det er en forkortelse for Scandinavian Airlines. SAS har siden midten av 1900 tallet regjert som Skandinavias største flyselskap, og har hatt nærmest monopol på flygninger i Norge. Men i 2002/2003 ble SAS sin økonomi stygt forverret og konsernet måtte gå til drastiske reduksjoner for å kunne hamle opp med lavprisselskapene, som nå ble den store trusselen.

Den argeste konkurrenten her i Skandinavia er, som de fleste vet, Norwegian, som i de siste årene har tatt betydelige markedsandeler. I 2009 hadde Norwegian en omsetning på 7,3 millioner NOK, med et imponerende overskudd på 446 millioner NOK. I kontrast omsatte SAS I hele Europa for 10,32 milliarder SEK med et dundrende underskudd på 1,5 milliarder SEK. Norwegian innehar i dag posisjonen som Skandinavias største lavpris-flyselskap; selskapet har omtrent 41 prosent markedsandel på de destinasjonene selskapet dekker i Norge. Dårlig deal for SAS. Ifølge Markedsdirektør i SAS Camilla Forberg har Norwegian i stor grad tatt over “turistsegmentet”, mens SAS regjerer over “business-segmentet”.

Som leder oss til saken;

Da Camilla Forberg gjestet som ekstern foreleser på Handelshøyskolen BI under en forelesning i Integrert Markedskommunikasjon, forklarte hun at SAS ønsket, med sin nye reklamekampanje, å kapre større andeler i turistsegmentet. Deres nye slagord for kampanjen er “Vær der når det skjer” og spiller på at SAS er Europas mest punktlige flyselskap, med en punktlighet på 94%. Reklamen retter seg mot “folk flest”, og viser gleden av å være til stedet i viktige øyeblikk.

Den har et høyst transformerende budskap, spiller på følelser og fokuserer på en enkel appell fremfor flere attributter ved SAS.

- Vi landet på dette konseptet fordi det var veldig tett linket opp til vårt budskap, som handler om å komme seg fortest mulig fra A til B, og skape mest mulig verdi ut av tiden vi bruker med våre passasjerer, sier markedsdirektør Camilla Forberg til Kampanje.com.

Reklamefilmen i seg selv syns jeg er knakende god! Den viser forskjellige settinger, jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i. Selv opplever jeg den som rørende, den vekker en rekke følelser og, ikke minst, viser den meg verdien av å faktisk “være der når det skjer”. Noen scener er bare helt fantastiske, som barnehånden rundt hånden til far og jentekvelden i stampen. Her syns jeg skaperne har gjort en god jobb med å frembringe budskapet! Det er klart og greit, VÆR DER NÅR DET SKJER. Videre vil jeg si at i kontrast til SAS sine tidligere kampanjer, er denne kampanjen kanskje mer “folkelig” og snakker kanskje i høyere grad til folk flest..

Men vil SAS med denne kampanjen klare å hamle opp med Norwegian? Personlig, som en del av “turistsegmentet” (dog student), er jeg i tvil. Reklamen spiller på attributtet “punktlighet”, som i for seg er viktig. Men hva er egentlig punktlighet? Hvor viktig er det? Og ikke minst, hvor punktlige er de i forhold til Norwegian? I henhold til Avinors statistikk har Norwegian en punktlighet på 93,8 prosent, der SAS har 94 prosent! Vi snakker promillenivå. Dette er en forskjell jeg ikke tror folk flest er klar over, og dersom Norwegian har såpass høy punktlighet tror jeg ikke tidligere kunder opplever en dramatisk forskjell. Rent visuelt syns jeg reklamen er god, men det har vært noen kommentarer på at den kanskje er for rotete, og at den går for “fort”. I en verden med ca 3000 reklameeksponeringer daglig, kan dette fort oppfattes som støy og bli ignorert. Heldigvis finnes det også kortversjoner av reklamene, noe jeg tror kan motvirke akkurat dette problemet.

Som en vag konklusjon må jeg nok si; sorry SAS! Reklamen er god, men dere bør finne bedre, og eventuelt flere, attributter å spille på. Personlig tror jeg at ”vær der når det skjer” alene ikke vil i særlig stor grad nå gjennom til forbrukerne, spesielt når forskjellen til den foretrukne konkurrenten er så liten. Men det blir spennende å se resultatet!

Om mål og mening i markedsføringen

Av Stian Giskeødegård, direktør forretningsutvikling, Vizeum Norge AS

Du har sikkert hørt det før. Markedssjefens frustrasjon over økonomidirektørens spørsmål og innsigelser rundt bruken av markedsføringsmidlene, og trusselen om kutt i budsjettene. Ofte har dette blitt tilskrevet liten fokus på og forståelse av marketingfaget blant bedriftenes toppledelse. Jeg mener at dette ikke nødvendigvis er riktig, og at finanskrisen har bidratt til å tydeliggjøre markedsavdelingens åpenbare utfordringer.

Hver mann er ikke sin øy. I alle fall ikke i næringslivet. Markedsavdelingens oppdrag og mandat er uløselig knyttet til virksomhetens forretningsmessige mål. Sammenhengen mellom markedsavdelingens mål og resultater bør være tydelige med virksomhetens totale målsetninger. Samtidig er det fortsatt mange steder slik at det er for lite samsvar mellom målene markedsavdelingen setter og de mål toppledelsen setter for virksomheten totalt.

Jeg har flere ganger opplevd at det settes mål for marketing og kommunikasjon, som i for liten grad er linket til forretningsmålene. Dette innebærer ofte at bidraget markedsføringen har til finansielle og forretningsmessige mål blir utydelige og vanskelig å spore. Dermed blir resultatene av markedsføringstiltakene lite synlig regnskapssvarende, og lite tydelige for toppledelsen. Her ligger kimen til mye av motsetningsforholdet som ofte oppstår mellom det mer kreativt orienterte marketingmiljøet og den resultatorienterte toppledelsen.

Manglende målsetting og målstyring i markedsføring, og i kommunikasjon spesielt, fører ofte til at det kommuniseres mer for kommunikasjonens skyld og ikke for å nå forretningsmessige mål. Dette gjelder heldigvis stadig færre bedrifter, men forekommer like fullt jevnlig. I slike tilfeller blir kommunikasjonen utviklet med de beste intensjoner og med tydelig fokus, men uten at de sentrale målsetninger for virksomheten tas høyde for. Kommunikasjonen kan dermed bli fantastisk bra, uten å påvirke resultatene. For det kan nemlig tenkes at foretakets utfordringer overhodet ikke kan løses gjennom kommunikasjon. Dermed uteblir resultatene, og markedsføringens bidrag diskrediteres.

Imidlertid har den nylige internasjonale finanskrisen bidratt til å endre fokuset. Både hos toppledelsen, og hos markedsavdelingen. Toppledere har kunnet observere at sterke merkevarer beviselig har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn svakere merkevarer, og at dette har påvirket bunnlinjen til selskapene som eier de sterke merkevarene.  Denne merkevarestyrken, eller brand equity, har dermed blitt tydeligere også ut fra et bedriftsøkonomisk ståsted. Dermed får markedsføringen, og kommunikasjon, økt fokus.

Samtidig har markedsavdelingen blitt pålagt større krav til dokumentasjon enn tidligere, da man i tøffere tider i større grad må bevise resultater fra investeringer. Dette er sunt, men oppleves nok som tøft og uvant i mange markedsavdelinger. Ikke bare er det vanskelig å dokumentere konkret bidrag til resultater, det er umulig med mindre målsetningene er tydelig resultat- og forretningsorienterte. Begreper som ROMI – return on marketing investment – har fått større utbredelse i norske markedsavdelinger etter finanskrisen. Det synes jeg er bra. Markedsføring som ikke kan bevise at den bidrar til virksomhetens mål vil det også fremover være vanskelig for økonomidirektøren og toppledelsen for øvrig å forholde seg til.

For markedsavdelingen handler det da om å utvikle gode målemetoder for å følge med på resultatoppnåelsen. Det er med andre ord et behov for mer kvantifisert kunnskap om effektene av markedsføringen og de verdiene den skaper, i alle ledd. Jo bedre bedrifter evner å måle dette, jo større kunnskapspresisjon vil oppnås og desto synligere vil markedsføringens bidrag bli.

Uavhengig om måleparameterne utelukkende er knyttet til salg og markedsandel, eller om de også innbefatter omdømmescore og merkevarestyrke, er det uansett viktig at sammenhengene fanges opp og relateres til markedsaktivitetene. Det er jo fortsatt slik at ingen enkeltstående måleparameter er perfekt, slik at det i praksis handler om å definere en portefølje av parametre som sjekkes mot hverandre for å bedre forstå forholdet mellom dem. Spesielt viktig er dette i dagens digitale deltakersamfunn, der det er nødvendig å ta i bruk nye og stadig endrede virkemidler for å drive effektiv markedsføring.

Lykkes man som markedsfører med dette, vil det være langt enklere å argumentere for budsjetter, og man vil i større grad forankre markedsføringens bidrag i organisasjonen for øvrig. Det vil også være svært disiplinerende for markedsavdelingen, og føre til mer fokus og retning i arbeidet, og større intern forankring og støtte. Og på toppen av alt kan det i større organisasjoner føre til at markedsavdelingen, salgsavdelingen, IT og informasjonsavdelingen faktisk begynner å jobbe tettere og mer målrettet sammen. For alt henger jo tross alt sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland en gang så elegant formulerte det.